<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/platform.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar/7557376659435490975?origin\x3dhttp://kattalatta.blogspot.com', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com


Linker
Tonje
Powders



06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10


Blogger Blogskins San-x




MusicPlaylist
Music Playlist at MixPod.com
+ My Little Bambi +
17.02.2010
15:20




Å overnatte i Nara var, fant vi ut, totalt bortkastet, ettersom det tok litt under en time med tog fra Kyoto å komme seg dit.. og hostellet vårt var by far det skumleste stedet jeg har sett ever. Vi fikk tildelt et lite tatamirom - japanese style, oh yeah!, hvilket er greit nok, jeg har alltid hatt lyst til å prøøve det også.. Det var bare det at for å komme oss til rommet vårt måtte vi gå gjennom jente-dormen, en mørk, brun bule som så ut som om det trengte mer en et par strøk maling. Rommet vårt var.. Brunt. Trekkfullt. Gammelt. Et tomt rom med to futoner på gulvet. Taket var mørkt, med flotte sorte hull i hjørnene.. Lampen så ut som om den var hentet fra en skrekkfilm. Vel, hele rommet passet litt inn i hvilken som helst 'backpackere-tar-inn-på-et-hostell...men-kommer-de-seg-ut-i-live?'-film. Var frykt for å sove der ble ikke mindre da Tonje oppdaget spindelvev langs den ene takbjelken. Men.. vi overlevde. Jeg sov i omtrent to sekunder (hardt gulv, au. Futon er ikke min greie), men tanken på de litt mer siviliserte strøk som ventet oss i Osaka holdt oss gående til vi var pakket og klare til å begi oss videre på vandringen vår.

Men tilbake til start, holdt jeg på å si. Vi tilbrakte dagen vår i Nara Park, kjent for sine godt over tusen rådyr uten frykt for mennesker. Det var, i mangel på et bedre ord, faaaaaaaantastisk! Til tross for at et av mine første møter med dyrene var å bli bitt i låret av en kar som hadde sneket seg innpå på jakt etter mat, falt jeg pladask for de små rakkerne. Jeg stemmer for å skaffe seg nytt kjæledyr, familien! Ut på jakt!















Vi avslutter med det obligatoriske selvdiggerbildet. Yay.

Har trygt ankommet Osaka, som skal besøkes uten å bruke tid på Heisgutt. Happy now, mamma? Han tok det ikke pent. Farvel Heisgutt.. *snufs*


*- - - - - - - - - - - - - - - -*