Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com
Linker
Tonje
Powders
06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10
Blogger Blogskins San-x
+ Søkes: nye lunger. +
 26.11.2009 11:11 Jeg har klart det jeg ellers aldri klarer. Jeg har blitt syk. Nå, før vi kjører Kode Rød her, jeg vet ikke om det er good ol' piggy som har slått til, eller om det bare er en vanlig forkjølelse eller whatnot. Uansett. Not feeling to good. Ryktet (vel, Kuniyoshi) sier Shinya hadde influensa før helgen - og vandret rundt på skolen i full smittebombemodus. Hans, som bor ved siden av meg og som vi er i nærheten av så godt som hver dag, fikk feber over helgen, og nå har tydeligvis de søte små virusmennene funnet ut at de skal ta turen på besøk til meg. Jeg begynte å hoste på tirsdag, men tenkte ikke mer over det, for hosten lignet mistenkelig på den nastye greia jeg slet med da jeg først kom hit. Jeg følte meg ellers helt fin, så på kvelden dro jeg på besøk til Bustetrollet og hang der til langt på natt. However. Jeg burde skjønt at det var noe galt. Jeg endte opp med å dra før planlagt fordi jeg begynte å få vondt i hodet, og var sinnsykt varm. Men, hodepine er ikke noe nytt her i gården, og heateren hans sto på hele tiden, så jeg trodde jeg bare hadde på meg for mye klær eller noe.. Så kom onsdag morgen. Jeg følte meg som et vrak. Men igjen skyldte jeg på søvnmangel og generel utmattelse, og la ikke noe mer i det. Dro på skolen som vanlig. Ble ikke bedre. Etter å ha sett Hans vandre rundt med sin kaze-mask (munnbind) begynnte puslespillbitene å finne hverandre i hodet mitt. Jeg investerte i mine egne munnbind, men fortsatte dagen as usual. Hostingen ble verre utover dagen, men jeg lot meg ikke knekke!  I should haaaveeee.. Da jeg kom hjem konsulterte jeg Hr. Termometer, som kunne fortelle meg at kroppstempraturen min var oppe i 38,5. Ah. Da var jeg visst syk allikevel da.. Etter å ha proppet meg full av febernedsettende la jeg meg til å sove en stund, og våknet i litt bedre form. Følte meg fortsatt som roadkill, men Hr. Termometer viste 37,5, så vi var på riktig vei. Trodde jeg. Noen timer senere hadde temperaturen krøpet opp til 38,8, og jeg hadde et lite panikkslagent øyeblikk der jeg innså at hvis det fortsatte sånn måtte jeg nok ta turen til legen. Problem is, jeg aner ikke hvem jeg skal gå til for å si fra at jeg trenger legebesøk - bortsett fra helsesøster, men hun snakker ikke engelsk, og jeg klarer ikke forklare meg godt nok på japansk ennå. Ikke ville jeg ende opp alene på et sykehus heller, så hjeeelp. Panikk. Feberdrømmene mine innehold som vanlig kun masse bobler i alle regnbuens farger. Det ENESTE morsomme med feber er feberdrømmer. De er syke. Pun not intended. Jeg elsker å manipulere drømmene mine til vanlig *host*heitinger*host*, men i feberrus nekter hjernen min å ta for seg annet enn bobler. Helt seriøst. Drømmer om bobler hver eneste gang. Uansett. I dag hadde jeg store planer om å dra til legen, ettersom jeg våknet med like høy feber som da jeg la meg, men læreren i første time sa bare 'hvis du verdsetter kroppen din mer enn timen kan du gå til helsesøster'.. Jeg fikk litt dårlige vibber, så turte ikke. Og, etterhvert som dagen gikk mot slutten følte jeg meg bedre og bedre, så endte opp med å ikke dra i det hele tatt. Da jeg kom hjem fra skolen (etter å ha ofret engelsktimen på slutten av dagen.. HULK!) hadde jeg faktisk ikke feber! Wooohooo! Tok meg en lur likevel. ..og våknet opp med, hold dere fast.. Feber. I'm doomed. I morgen blir det sykesøsterbesøk. Gleder meg. Hører at pappa sitter hjemme med influensa og munnbind. Har du sett, har du sett! Far og datter, på hver sin side av jordkloden! En smule komisk, om det ikke vært for omstendighetene. Nå høres det ut som om jeg skriver mine siste ord, men er ikke så ille. Selv om det føles som om lungene mine prøver å flykte ut av munnen hver gang jeg hoster. Jeg frykter for hvor mange jeg har smittet. Sorry Busterollet.. Du har lidd nok. (ノД`)  *- - - - - - - -
3 comments
- - - - - - - -*
+ Regn er da ikke så ille! +
18.11.2009 13:16 Etter oppfordring fra min mor skal jeg (for en gang skyld) fokusere litt på 'det jeg egentlig er her for å gjøre'. Nå, det er ingen hemmelighet at mitt mål med å komme hit var å gjøre nøyaktig det samme som i fjor: sløse bort mest mulig tid på å.. beundre innbyggerne. Noen har derimot fått det for seg at det ligger akademiske grunner bak min tur til Japan, så her, litt skoleinfo til deg, mamma. Sougounihongo - 'vanlig' japansk - går lett som en lek. Eller, jeg har ikke møtt veggen i det faget. Ennå. Vi har 8 halvannentimers timer i uken, med fem forskjellige lærere. Noen av dem er gamle kjenninger, andre var nye fjes. Men så langt er det ingen jeg hater, takk gud. Vi veksler mellom å lære kanjier, gloser og gramatikk, lese lesestykker og høre på lytteøvelser. Det samme gamle. Heldigvis(!) er det langt ferre prøver enn i fjor, så jeg synes i grunnen det er temmelig avslappende.. Haha! Timene er temmelig ensformige, så det blir gørr kjedelig i lengden, men whatever. Tar sougou over nikyuu anyday! Fordi! Nikyuu-timene er et lite helvete på jord. Jeg har skrevet om det før, men HOLY SHAIT! Level up fra fjorårets sankyuu altså! Kanjier er håpløst (det er så maaaangeeee..), lesing er grusomt når man ikke skjønner alle kanjiene som dukker opp - og har rundt fem minutter på å lese seg gjennom og forstå ting, og selv gramatikken, som alltid har vært mitt sterkeste punkt, går rett vest. Det er MYE, og alt ligner, og har samme bøyninger, og betyr det samme som hundre andre ting men er forskjellig lkevel og herregud jeg blir gaaaaal! Kremt. Derfor puster man ut av lettelse når det er tid for lytteøvelser. Som jeg (og resten av nordmennene) gjør det strålende i. De helvetes kineserne som bråker i stykker timene våre har sine kanjier, men når det gjelder å høre og forstå japansk, da slår vi til, hoho! På forrige (og frem til fredag, eneste) tulleeksamen fikk jeg 97% riktig på lyttedelen! Én feil! Yay! Da får det bare være at det andre ikke gikk FULLT så bra, men hey, jeg besto! Krysser fingrene for at det fortsetter sånn! Jeg er selvfølgelig drittlei av skolen, men.. Må man så må man. På mandag satte jeg og Tonje oss endelig ned og kjøpte flybiletter tilbake til Japan etter juleferien. Etter å ha sverget at vi aldri skal sette våre ben i et Lufthansafly igjen, valgte vi SAS, som var billigs med sine biletter til ca. 9000 kr. Pengene miiiineee.. I tillegg har vi etter mye kluss og styr fått levert alt vi måtte for å skaffe oss re-entry permit, så nå er det bare å vente til det er ferdigbehandlet, så er vi all set! Gleder meg fortsatt til å sette meg på flyet og vite at det venter norsk jul på meg hjemme. Haaa.. Desember, kom til meeeeg.. Så, min favorittdel: Heitingnyhetene. Cue fancy vignett. Hårmannen er som kjent borte vekk, men Tonje insisterer på at hun så han på skolen forrige torsdag, så i morgen er det tid for litt intens speiding. Jeg har ikke glemt min gamle obbsesion, oh no, oh no! Speaking of obsessions, mitt Mr. Mixibesatte hjerte setter meget stor pris på at det vandrer en Mr. Mixikopi rundt på skolen. Så godt liker hjertet mitt (eller hjernen, er litt usikker på hva som egentlig styrer det her..) det at han har klatrer forbi Sjeggemannen på rankingen min. Enda bedre, Mr. Mixikopien er venn med Heite Trommis, som også kjenner P-mannen, så hey! Connections! XD Skjeggemannen.. I går, etter at jeg og Lotte hadde vært på Lawson og blitt meget skuffet over at MUSE konserten i januar allerede var utsolg (HULK!), tuslet vi hjem i regnet og pratet om løst og fast. Da vi stoppet ved et lyskryss kom det en søkkvåt syklist trillende opp ved siden av oss. 'Oh, han der var fin', sier Lotte, og jeg snur meg får å ta en titt på dette vesenet. Det tok litt tid før jeg skjønte at grunnen til at han så så kjent ut var at det var Sjeggemannen som satt der på sykkelen sin og så kald ut. Hoohoo! Jeg melder meg frivillig til å varme deg opp, Skjeggemann! Det er bare å spørre! (Lotte ble selvfølgelig informert om at dette var Skjeggemannen, og at han er min. Hun er flink pike, så methinks jeg er safe.) (Og nei, jeg er ikke forstyrret, hvorfor spør du? Ikke se sånn på meg..) Nå skal jeg sløse bort resten av kvelden med å eksperimentere med neglelakk og se på dramaer. Thank you, and good night. *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
+ Vaffler og Bustetroller. +
01.11.2009 13:00 Dag to av festivalen er offiselt over. Bare en dag igjen, nooo. More, more, more! I dag satte jeg og Tonje kouahaiene og Alex til å rydde vekk boden, ettersom de hadde et ekstremt kort siste skift, og vi allerede hadde hjulpet til med å sette opp, pluss en tre timers økt med hardcore vaffelsteking og roping av irasshaimase. Virginia (Spanskedamen) og Keren (Hawaiidamen) gjorde endelig sitt, og med det kunne vi andre nyte sitteplasser foran scenen og dansegutter på sitt beste. Dansegutten-dansegutten fra i fjor mangler dessverre, men det er jo ikke som om det ikke er nok andre å ta av. Hohoho. XD Det var, dessverre, mangel på Hårmenn i dag. Tonje informerte meg om at hun hadde sett han tusle forbi et stykke unna, men det var også det eneste vi så av han. Høye Kvisemannen derimot, var overalt. Kan han ikke finne Hårmannen og spankulere rundt med han? Sukk. Tosh-tosh dukket opp da, og det er jo noe..  Tegnespråklubbens publikum, og Tegnespråkmannen som tar seg en liten pause fra å leke høytaler. Det er han heeeelt bakerst. Ved høytaleren. Vi ble forresten lagt merke til (ikke så rart.. Jeg var temmelig fargerik i dag.), og spurt etter showet om å komme til det andre showet deres for å være applaus-lage-mennesker. Dessverre var det midt i skiftet vårt. Sukk. Igjen er ikke timingen på min side.. Er de ikke det søteste dere har sett noensinne? ♥ Tegnespråkmannen var, dessverre, i dette øyeblikket fast bestemt på å leke høytaler. Tsk. ...... Og her døde Katinka i hennes forsøk på å blogge på, hva blir det, søndag..? Og hun er dessverre fortsatt ikke i bloggemood, så det får bli med dette for now. Jeg tenkeeeeer.. Bare legger ut masse bilder etterhvert, så får dere lage deres egen lille festivalfantasi. Vi får se. Kan summere opp litt da: Hårmannen viste seg ikke igjen. Eller, Tonje rapporterte om en liten observasjon av bena og vesken hans, men ellers har vi ikke sett mer til han eller forkjølelsesmasken hans. Sukk. Baibai, Hårmann. Det lille møtet fikk meg til å innse hvor stusselig heitingsightseeing er uten deg.. Sure, Skjeggemannen og Tegnespråkmannen (og til tider Tosh-tosh, Marumannen, Lekegutt, P-mannen, Simba-i-rutebukser og diverse andre) er underholdene nok, men.. Jeg savner deeeeg. Sukk. Virginia og Keren forsatte å gjøre sitt resten av festivalen. Tonje og jeg slapp faktisk billig unna når det gjaldt rydding alle dager, men det skulle i grunnen bare mangle ettersom vi satte OPP hele driten hele tiden. Still don't like them though. Liker ikke at de oppførte seg som om vi hadde ansvaret for dem også.. Mest irriterende var de gangende de forlot boden og japanerne som hjal oss måtte ta over albeidet. Altså, jeg skjønner at de også vil ha fri, det er ikke det. Men når japanerne som jobber frivillig blir stående der mer enn dere, da er det noe galt. Selvfølgelig, jeg tror ikke japanerne skjønte at vi ikke trengte hjelp når det var tre nordmenn pluss Viriginia og Keren på vakt.. Å si at det ble trangt der blir litt av en underdrivelse. Anydoodles. De gangene de to forsvant fra boden ble Hayashi (vår rådgiverdame) meget, meget stresset, og løp rundt og ba alle nordmennene som ikke var på vakt om å hjelpe til, slik at japanerne også kunne ta en pause. Tingen er, VI ba ikke om hjelp. VI jobbet nok som det er. Det er ikke VÅR skyld at japanerne ikke tar pauser når vi rett ut ber dem om det. Det er ikke nordmennenes jobb å dekke for de andre. Aight, nok om det. Vi fikk en pris for.. noe. Husker at utvekslingstudentbodene fikk akkurat samme pris i fjor, så er ikke noe big deal, men litt gøy var det da å gå opp på scenen for å ta imot diplom og ti tusen yen. Wee! Jeg fikk ta imot pengene, hoho! Spotlight for meee! I år, som i fjor, var alle utlendinger pent redigert vekk fra videoen og bildene de viste på slutten. Josai da.. Oooooog.. Alven snakket til oss! WAH! Alven kommuniserte uten å hvese eller skule ondt på oss! Sjokk! OH! Bustetrollet. Var jo en grunn til at han dukket opp i tittelen.. Jeg fikk etter mye mas overtalt han til å komme og kjøpe vaffel. For å være helt ærlig fikk jeg helt sjokk da han plutselig sto foran boden vår. Han må ha mannet seg opp til de graaader for å i det hele tatt tørre å komme i nærheten av meg. Han er hyggelig nok da. Og vil leke.. LEKEleke. If you get my drift.. Meeen, siden han er 19, og jeg i grunnen har fått litt nok av japanske gutter og deres forskrudde forhold til lek tror jeg sannelig ikke han får det han vil. Skal leke med han, suresure, men barneleking. Spille zombie-spill og den slags. Ahaha.. =.='' For mer detajert (og sammenhengende...) beskrivelse, besøk Tonje. XD Avslutter med et helt random bilde av Tosh-tosh som lever opp til navnet sitt..  *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
|