Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com
Linker
Tonje
Powders
06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10
Blogger Blogskins San-x
+ Festival og uventede gjennsyn! +
 31.10.2009 12:10  I dag startet endelig festivalen jeg og Tonje har ventet på omtrent et år. Siste kvelden i fjor satt vi forfrossne på et par stoler foran scenen og sverget, til passende sappy musikk, at vi skulle gjøre ALT for å komme tilbake til festivalen neste år også. Og har men sett! Her er vi! Denne gangen som sjefer for hele den norske/spanske/hawaiiske(?) boden, denne gangen med mer ansvar enn man egentlig takler, men denne gangen med skyhøye forventninger. Festivalen i fjor var uten tvil det beste ved hele skoleåret (vel, halvåret), og om den i kunne tilby en brøkdel av alt fjorårest kunne, skulle jeg si meg fornøyd. Det startet tidlig. Vi møtte opp til forbredelser klokken ni, etter en meget kaotisk fredagskveld med stadig nye beskjeder om tidspunkt og viktig informasjon folk ikke skjønner man trenger før kvelden i forveien. Vel fremme på skolen, etter en sykkeltur i den verste motvinden EVER, ble vi ståene å blomstre i en halvtimens tid. Spanskedamen, som var selve grunnen til at vi måtte møte opp så tidlig (henne mat hadde visstnok lang forbredelsestid, mens våre vafler tar to minutter...), var selvfølgelig forsinket. Irritasjonen vår var nok til å ta å føle på. Hadde det ikke vært for henne kunne vi sovet lenge. Lenge. Ha, søvn.. Det trenger man visst ikke i dette landet. Anyways. Etter mye surring og løping hit og dit var boden endelig slått opp og klar til bruk. De som skulle jobbe første skift var på plass, vaffelrørelaging var i gang, og eeeendelig kunne Tonje og jeg vandre fritt rundt på området. MEN! Før den tid måtte jeg hastesykle hjem og plukke opp vaffeljernet mitt, ettersom jeg hadde klart å ta med meg feil. Det viste seg derimot at det var verdt det. For da jeg kom, svett og pustende som en gal, halvløpende inn på området igjen, hvem tror dere sto der med et kamera i hånden? Denne karen, vel!  Kjenner man han igjen, mon tro? HÅRMANNEN! Som mangler fra skolen! Det var ikke før etter at jeg hadde hoppet meg bort til boden med et stort glis, hvint litt med Tonje om hans fantastiske hjemkomst og ledd som en idiot at jeg innså at det muligens ikke var det mest flatterende gjensynes for hans del. Men igjen, tviler på at han har et veldig flatterende inntrykk av meg fra før av.. Lever lykkelig på at han viste tegn til gjennkjennelse, og dukket opp både her og der resten av dagen. Ah. Akkurat som i gamle dager. Bliss.  Den norske boden gjøres klar til bruk.  Ingrid og Magnus reklamerer ved hjel av Stich-kostyme og ballongdyr.  Tegnespråkmannen! ♥  Resten av Tegnespråkmannens tegnespråkklubb (de som synger ved hjelp av tegnespråk. Tror jeg nevnte i fjor at jeg ville ta med alle hjem.. Vil det fortsatt.) venter på å entre scenen.  Heite bandet, med Heite Trommisen og Heite Bassisten. Omnomnom! Jeg er også meget fornøyd med meg selv, etter å ENDELIG ha klart å smile til Bustetrollet, eller Junpei, som alle andre kaller han. Han er (nok en) Mixi-venn, og vi har brukt både forbredelsesdagen og mesteparten av tiden i dag til å sende hverandre meldinger.. mens vi står tre meter fra hverandre! Noen ganger hater jeg å være så enormt sjenert. >< Men. Heeelt på slutten klarte jeg å tvinge frem et smil, og fikk et nikk tilbake. Yosh! En start!  Bustetrollet. I ruter, methinks.  De lekte en lek der man fikk et tall runst halsen, og hvis man fant den av motsatt kjønn med samme tall kunne man claime en premie. Vi lekte ikke i fjor, så det var med godt mot vi hengte lappene rundt halsen i år. Jeg fant aldri min darling, som Shinya kalte det.. Dagens skuffelse: Skjeggemannen flyttet seg akkurat i det jeg skulle ta snikbilde av han som sto og danset i takt med den gale dansegruppen. Dagens irritasjonsmoment: Spaniadamen og Hawaiidamen forsvant lenge før det var tid for opprydding, så vi ble etterlatt med alt ansvaret. Igjen. Og gikk glipp av starten av danseshowet (dansegutter.. *sikle*) og de gode plassene våre. Makan! Til nå er det seriøst nordmennene som har gjort ALT. I morgen skal de to så stå igjen til siste sekund. Stakkars menneskene som var på siste skift i dag, som måtte vaske opp alle de skitne redskapene til snikene. Sånn gjør man ikke. Spesielt ikke når det er på vårt budsjett de i det hele tatt har muligheten til å gjøre noe. ARGH, sur!! Dagens definitive høydepunkt:  WAH! JEG DØR!  *- - - - - - - -
- - - - - - - -*
|