Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com
Linker
Tonje
Powders
06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10
Blogger Blogskins San-x
+ Festival og uventede gjennsyn! +
 31.10.2009 12:10  I dag startet endelig festivalen jeg og Tonje har ventet på omtrent et år. Siste kvelden i fjor satt vi forfrossne på et par stoler foran scenen og sverget, til passende sappy musikk, at vi skulle gjøre ALT for å komme tilbake til festivalen neste år også. Og har men sett! Her er vi! Denne gangen som sjefer for hele den norske/spanske/hawaiiske(?) boden, denne gangen med mer ansvar enn man egentlig takler, men denne gangen med skyhøye forventninger. Festivalen i fjor var uten tvil det beste ved hele skoleåret (vel, halvåret), og om den i kunne tilby en brøkdel av alt fjorårest kunne, skulle jeg si meg fornøyd. Det startet tidlig. Vi møtte opp til forbredelser klokken ni, etter en meget kaotisk fredagskveld med stadig nye beskjeder om tidspunkt og viktig informasjon folk ikke skjønner man trenger før kvelden i forveien. Vel fremme på skolen, etter en sykkeltur i den verste motvinden EVER, ble vi ståene å blomstre i en halvtimens tid. Spanskedamen, som var selve grunnen til at vi måtte møte opp så tidlig (henne mat hadde visstnok lang forbredelsestid, mens våre vafler tar to minutter...), var selvfølgelig forsinket. Irritasjonen vår var nok til å ta å føle på. Hadde det ikke vært for henne kunne vi sovet lenge. Lenge. Ha, søvn.. Det trenger man visst ikke i dette landet. Anyways. Etter mye surring og løping hit og dit var boden endelig slått opp og klar til bruk. De som skulle jobbe første skift var på plass, vaffelrørelaging var i gang, og eeeendelig kunne Tonje og jeg vandre fritt rundt på området. MEN! Før den tid måtte jeg hastesykle hjem og plukke opp vaffeljernet mitt, ettersom jeg hadde klart å ta med meg feil. Det viste seg derimot at det var verdt det. For da jeg kom, svett og pustende som en gal, halvløpende inn på området igjen, hvem tror dere sto der med et kamera i hånden? Denne karen, vel!  Kjenner man han igjen, mon tro? HÅRMANNEN! Som mangler fra skolen! Det var ikke før etter at jeg hadde hoppet meg bort til boden med et stort glis, hvint litt med Tonje om hans fantastiske hjemkomst og ledd som en idiot at jeg innså at det muligens ikke var det mest flatterende gjensynes for hans del. Men igjen, tviler på at han har et veldig flatterende inntrykk av meg fra før av.. Lever lykkelig på at han viste tegn til gjennkjennelse, og dukket opp både her og der resten av dagen. Ah. Akkurat som i gamle dager. Bliss.  Den norske boden gjøres klar til bruk.  Ingrid og Magnus reklamerer ved hjel av Stich-kostyme og ballongdyr.  Tegnespråkmannen! ♥  Resten av Tegnespråkmannens tegnespråkklubb (de som synger ved hjelp av tegnespråk. Tror jeg nevnte i fjor at jeg ville ta med alle hjem.. Vil det fortsatt.) venter på å entre scenen.  Heite bandet, med Heite Trommisen og Heite Bassisten. Omnomnom! Jeg er også meget fornøyd med meg selv, etter å ENDELIG ha klart å smile til Bustetrollet, eller Junpei, som alle andre kaller han. Han er (nok en) Mixi-venn, og vi har brukt både forbredelsesdagen og mesteparten av tiden i dag til å sende hverandre meldinger.. mens vi står tre meter fra hverandre! Noen ganger hater jeg å være så enormt sjenert. >< Men. Heeelt på slutten klarte jeg å tvinge frem et smil, og fikk et nikk tilbake. Yosh! En start!  Bustetrollet. I ruter, methinks.  De lekte en lek der man fikk et tall runst halsen, og hvis man fant den av motsatt kjønn med samme tall kunne man claime en premie. Vi lekte ikke i fjor, så det var med godt mot vi hengte lappene rundt halsen i år. Jeg fant aldri min darling, som Shinya kalte det.. Dagens skuffelse: Skjeggemannen flyttet seg akkurat i det jeg skulle ta snikbilde av han som sto og danset i takt med den gale dansegruppen. Dagens irritasjonsmoment: Spaniadamen og Hawaiidamen forsvant lenge før det var tid for opprydding, så vi ble etterlatt med alt ansvaret. Igjen. Og gikk glipp av starten av danseshowet (dansegutter.. *sikle*) og de gode plassene våre. Makan! Til nå er det seriøst nordmennene som har gjort ALT. I morgen skal de to så stå igjen til siste sekund. Stakkars menneskene som var på siste skift i dag, som måtte vaske opp alle de skitne redskapene til snikene. Sånn gjør man ikke. Spesielt ikke når det er på vårt budsjett de i det hele tatt har muligheten til å gjøre noe. ARGH, sur!! Dagens definitive høydepunkt:  WAH! JEG DØR!  *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
+ Innlegget Der Katinka Ikke Gidder Å Finne På Tittel. +
19.10.2009 10:52 Jeg har ikke blogget på EVIGHETER. Er ikke det at det ikke har skjedd ting (det har heller skjedd for mye..), har bare.. vært lat? Meh, sliten er vel heller den riktige beskrivelsen. Skole hver mandag til lørdag med timer fra morgen til kveld begynner å sette sine spor. Det blir MYE skole i lengden, og jeg er allerede drittlei. Ikke av selve skolen, men av å måtte bruke så mye energi på det. Føler at jeg går på nødbluss allerede, og det har bare gått halvannen måned. Gleder meg sykt til å sette meg på flyet i desember og vite at det venter to uker med julekos hjemme. Haaaa.. Sånn på privatsiden, liksom, er jeg og Hiroki offisielt over. Er mulig det stemmer det alle sier om at japanske gutter er barnsligere enn andre, for Hiroki hadde mentaliteten til en trettenåring. Ikke det at det jeg ikke var glad i ham, meeen.. Hvis man skal være sammen skal man være sammen, ikke gå i flere uker uten å snakkes eller møtes. Jeg kaaaan ha gjort noen dumme ting, men he had it coming. Katinka skal ikke ignoreres. Så etter et break-up som varte i omtrent tre dager, en ny start som varte like lenge er vi nå 'venner'. Les: buh-bye. Fikk noen kryptiske meldinger om hvorvidt jeg fortsatt likte han eller ikke, så jeg skjønner ikke helt om han faktisk ville avslutte ting, men sånn ble det altså. Nok om det. For å fortsette på den fronten, har jeg rukket å vært på date med to andre. Den ene med Ingrid på slep, som resulterte i at hun ble stuet vekk og glemt.. Poor thing! Tror jeg er tilgitt, men skylder henne en stoooor tjeneste. Date 2 var bare for funsies, men gah. Jeg tror kanskje ikke det var noen god idé. Fyren er naaaasty. Sånn, pervers. Det er jo jeg også, men jeg har funnet min overmann. Do not want. Vi går for Datekar nr. 1. Om to uker er det festival på Josai, og Tonje og jeg er den norske bodens ledere. Det virket som en god idé helt til vi oppdaget hvor vanskelig det er å holde styr på ørten deltagere, alt som skal forbredes, kjøpes, finnes.. Er allerede lei. Jeg er ansvarlig for å samle inn penger også, og gruer meg til å måtte tyne uvillige nordmenn for pengene sine. Men det må gjøres. Sukk.. I dag fikk vi plutselig vite at vi skal dele bod med jentene fra Hawaii og Spania, noe som resulterte i en ekstreeeemt stresset Katinka. Delt bod? Dårlig plass. Delt budsjett? Lite penger. Det blir i realiteten som å operere tre boder ut i fra en bods budsjett, ettersom vi er tretti nordmenn, og de er to.. Så det er våre penger som står på spill her. Men sjangsen for overskudd er større en sjangsen for underskudd, så det ordner seeeeg. Allikevel, en smule urettferdig. I går tok Tonje, Ingrid, Yong og jeg turen til Tokyo for å jakte på vaffeljern (vi skal lage norske vaffler på festivalen) og vestlige klær. Vi ble joinet i Akihabara av Shinya, som er den eneste japanergutten ever med null interesse for vestlige jenter - i følge Alex. Han har sansen for Yong (som er kineser), så det er moromoro å leke matchmaker. Jeg morer meg. XD Shinya og jeg har også utviklet vårt eget lille språk, som består av diverse funky ansiktsuttrykk og lyder. Hvem trenger å kunne snakke liksom? Klarer meg helt fint uten! Men vet dere hva.. Bestemte meg nettopp for at jeg ikke gidder blogge mer. SÅ! Tokyohistorien kommer i morgen. Yosh! Vil dusje.. og sove. Men må lese kanji. Faen som jeg hater skole. ..det nye skjerfet mitt lukter mamma. Funky. Har du vært på H&M i Tokyo i det siste, mamma? *- - - - - - - -
3 comments
- - - - - - - -*
+ どうも、お久しぶりで～す(●´ε`●) +
06.10.2009 17:27 Ja, jeg lever fortsatt. Eller, jeg våkner, går på skolen, bruker fritiden min på å se på hetinger, kommer hjem, sløver, og legger meg. Du vet, det vanlige. Som jeg trives veldig godt med, så hysj, ingen kommentarer takk. (Jo, please, kommenter, men ikke om akkurat det.) Jeg vet jeg ikke har blogget siden rundt Jesu tid, men det har ikke akkurat vært flust av ting jeg har følt for å dele med folk. Skolen har startet, og vi er alledere i full gang med alt det innebærer. Årets Rengo (les: forhatte fag) er forbredelsene til nikyuu. Fjorårets sankyuuforbredelser var smoothe som bare det, så hadde forestilt meg at dette kom til å bli noe av det samme. Den gang ei. Nikyuu er bare ett nivå over sankyuu men utifra det vi skal kunne skulle man nesten tro vi har hoppet rett fra barneskolen til universitetet liksom. Shait altså. Jeg har aldri følt meg så dum som i de første timene, da arkene med kanjier, lesestykker og grammatikk ga null mening. Det gir litt mening nå, men bare sånn.. 2%. Jeg håååper det går bedre etterhvert, hvis ikke står jeg i stor fare for å stryke på hele greia. Hvilket ikke betyr mer enn at jeg ikke får et fint kort der det står jeg har bestått, og litt mer credz sånn i utdanningssammenheng, men jeg liker ikke å faile. Jeg vil bestå. Dessverre tviler jeg på at jeg klarer å bli supersmart i løpet av to korte måneder. Aaaaaah.. Vi har forresten en skokk med kinesere i disse timene. Jeg tror det er rundt 20 av dem på skolen nå, og det merkes. Herregud. Jeg trodde vi var bråkete liksom, men vi er ingenting, INGENTING!, i forhold til dem. De er overalt, og de skriker og skråler og ler høyt med sine irriterende nasale stemmer og stygge, stygge gulpespråk. No offense liksom, men jeg tar tilbake det jeg har sagt om å ville studere kinesisk. Ikke faen. Det verste er i lytteøvelsestimene, der det er omtrent umulig å høre noe over den konstante summingen av kinesisk 'hvisking', kombinert med en uvanlig bråkete air condition. Heldigvis virker det som om lærerne også skjønte at opplegget ikke fungerte, så vi har fått skiftet klasserom til et med litt mer fancy utstyr enn en gammel CD-spiller i hjørnet. Jeg hadde noe jeg ville skrive om.. men mine 21 år har visst tatt meg igjen, holdt jeg på å si. Glemte det. =.='' OH! I dag måtte jeg ofre første time for en date med mine finefine smertestillende (som er så sterke at de gjør meg skjelven resten av dagen.. Æsj.), etter at et lenge forventet hodepineanfall melde sin ankomst. Resultatet ble da at jeg måtte toge alene til skolen litt senere på dagen. På veien til stasjonen stoppet en bil ved siden av meg. Det var midt i veien liksom, så var ingen grunn til å stoppe der. Jeg kikket inn i bilen og så en gammel mann rulle ned vinduet og flashe det ekleste gliset jeg noensinne har sett. Needless to say satte jeg opp farten og så meg ikke tilbake. Æsj. Gamle menn i Japan er og blir ekkelt. Det virker i grunnen som om de ikke har noe forhold til aldersforskjeller i det hele tatt, ettersom både mye yngre gutter og mye, mye eldre menn ikke ser seg for gode til å sende meg slibrige meldinger og rope ting etter oss. Oh yes.  Ellers har vi brukt mye tid i leiligheten til Alex, der vi pimper diverse billig alkohol og beundrer hans samling pornoflyers og bæsjefigurer. Ser liksom frem til at slutten av uken kan feires med noen bøtter cocktails og slikt. Leveren min kommer til å hate meg innen dette året er omme, men det er en liten pris å betale. Jeg ofrer den gjerne. Skal gå inn for litt mer regelmessige oppdateringer fra nå av, så stay put, holdt jeg på å si. おやすみなちゃい★*♪｡☆*★*♪｡☆*★*♪｡☆*(^∇ﾟ*)ﾉ" *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
|