Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com
Linker
Tonje
Powders
06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10
Blogger Blogskins San-x
+ Disneyland +
 13.09.2009 06:46 Klokken 08.00 loerdag morgen ble en meget troett Katinka vekket av alarmen sin. Hun dro seg ut av sengen, sendte en melding til Hiroki og fortsatte med sine morgenforbredelser. En halv time senere ble hun en smule naervoes da hun saa det ikke ennaa var kommet noe svar. Hun sminket seg, kledde paa seg og spiste litt foer hun troett og spent forlot leiligheten. Fortsatt ingen svar. Klokken var 09.40. Hun gikk til 7/11 for aa ta ut penger, hele tiden redd for at hun ikke hadde trengt aa dra seg opp av sengen i det hele tatt. Men saa. Mobilen pep. 'Det regner!! ><'. Fuck, tenkte Katinka. 'Det regner ikke her.. Skal vi ikke dra i dag liksom..? :('. 'Joda!'. Fjoh. Klokken 11.50 satt Katinka paa Maihama stasjon og ventet. Sammen med tusenvis (vel, minst hundre) andre japanere. Foelte seg en smule alene. Mobilen duret igjen. 'Jeg blir litt forsinket..' '..HVOR mye forsinket?' 'Kommer halv ett.' Fuck, tenkte Katinka. Ikke en god start. Skal man bli ditchet foer man i det hele tatt har moett karen?? Sommerfuglene meldte sin ankomst. Men saa. Fem paa halv ett duret mobilen nok en gang. Hiroki ringer, kunne den fortelle Katinka. Hun svarte (FYI, aa snakke japansk i mobilen paa et offentlig sted i Japan.. flaut. Er sikker paa at alle innenfor en mils radius snudde seg og fulgte med paa hva jeg sa..)m og etter litt surring saa stemmen i den andre enden, 'Ah! Jeg ser deg!'. Og der, gjennom mengden kom en (liten) kar med masse haar halvveis skippende mot meg. Saa ble man ikke ditchet likevel. De foerste minuttene (vel, timene muligens..) var, ikke overraskende, ekstreeeemt pinlige. Jeg klarte ikke sette sammen hele setninger, saa endte opp med at han pratet mye om tullball, stilte noen spoersmaal, og ellers bare klagde over hvor kaldt det var. Det siste kunne jeg fint bli med paa, ettersom klaging er mitt element. Foelte det ble vaar lille connection, haha. Men heldigvis, etter en stund gikk det lettere, og vi kom faktisk saa langt at vi sammen bitchet om Drittungen. Haha! Han var meget nysgjerrig paa hva i all verden alle de smaakinkye meldingene paa mobilen min var. Forstaaelig nok.  Foerst ut var Haunted Mansion, for anledningen (Halloween, bare en maaned for tidlig ute..) dekorert med gresskar og spindelvev og alt annet som foelger med. Vi koet i eeeevigheter, men fikk tiden til aa gaa ved aa le av utskjaeringene paa gresskarene (det var to eller tre stykker som smilte fra oere til oere mens alle de andre lagde ooo-jeg-er-saa-skummeeeeeel-fjes. XD). Det var ogsaa her stirringen begynte. Seriost. Jeg er vant til aa ble stirret paa her, man i gaar.. Skjoenner at japanere ikke er vant til aa se en vestlig jente alene sammen med en japansk gutt. Det ble litt ukomfortabelt noen ganger. Det verste var en liten gutt som sto RETT foran meg og stirret aapenlyst. Tsk. Fuck off. Vi skaffet off Fast Pass til Space Mountain eller hva det heter, spiste pizza, kjoerte det vi kom over av attrasksjoner uten aaalt for lang koe og shoppet souvenirer. Jeg kjoepte mobilbling, Monsters Inc-/kopp og en supersoet bamseleketing av de groenne greiene fra Toy Story. Du vet, 'klooooaaaaa..' De der. Anyways, den vibrerer og snurrer rundt mens den sier ettellerannet pa japansk. Cute! Speaking of bamser, vi saa noen supersoete kosebamser i armene paa folk men fant dem ikke i noen av butikkene.. Var nesten litt roerende aa se han loepe rundt for aa finne dem da jeg saa jeg ville ha en. Aaaw. Desverre viste det seg at de bare solgte dem i Disneysea. Bummer. Hiroki er storfan av Michael Jackson, saa da vi fant It's a Small World (eller noe) greia, maatte vi inn, selvfoelgelig. Det var jo MJs favoritt! Det hjalp ikke at jeg, som har tatt den foer, saa den var bajs, og at jeg hater syngene dukker (hele greia er serioest syngende dukker. Creeeeepy. ><). Den beste attraksjonen hittil, mente han da vi var ferdige. Waste of time, mente jeg. Uansett. Tiden hadde kommet til aa ta i bruk Fast Passene vaare. Jeg troooor jeg har kjoert Space Mountain i Disneyland Paris, men husker den ikke som saa skummel! Herregud, jeg trodde jeg skulle doe! Men, dagens soeteste oeyeblikk kom midt i den vaerste svingen, da jeg fikk en smule panikk og muligens lagde en rar klynkelyd. Plutselig kjente jeg et lite klapp paa skulderen og en haand som lukket seg rundt min. Og der ble den resten av turen. Aaaaaaaaw.. AAAW! Vel ute av helvetesturen oppdaget vi at det poeste ned. Til tross for vaart tapre forsoek paa aa holde oss toerre under paraplyen min maatte vi gi tapt, og fant til slutt ut at vi vaar vaate nok til at vi bare kunne gi faen. Saa vi gikk for aa ta Splash Mountain. Jeg trodde ikke det var mulig aa bli vaatere, men jeg tok tydligvis feil.. Foelte med supersnasen med gjennomvaate klaer og haaret i vaate chunker nedover ansiktet. Oh well. Det var vanvittig morsomt. XD Helt paa tampen maatte vi ta et bilde. Det hadde selvfoelgelig vaert smart aa gjoere dette FOER vi ble gjennomvaate, men saa smarte var man altsaa ikke. Derfor:  Og ja, han tok haanden min igjen. Fremstoet nummer to (hvis man ser bort i fra alle spoersmaalene om hva planene mine etter Disneyland var, og hva jeg skulle i morgen..). (Ogsaa, ignorer hele Katinka-ser-ut-som-en-druknet-katt greia..) Vi skilte lag paa stasjonen halv ti, en time senere enn jeg trodde var mulig for at jeg skulle komme meg hjem. Valgte aa stole paa hans soekeopptogtabellerting, og skal innroemme at det var noen oeyeblikk der jeg var overbevist om at han med vilje hadde sendt meg ut paa villspor. Toget han satte meg paa kjoerte nemlig en annen rute enn vanlig, og jeg var livredd for aa ikke rekke siste tog hjem fra Oami. Tanken paa taxi alene midt paa natten var ike veldig fristende. Men heldigvis, han kan ikke ha hatet meg ssa mye, for litt foer midnatt sto jeg trygt plassert i leiligheten jeg forlot nesten 15 timer tidligere. Soekkvaat, iskaldt, utslitt og sulten. Etter et lite besoek fra Tonje, der jeg brukte mesteparten av tiden paa aa hutre under et teppe, tok jeg kvelden rundt to. Og sovnet paa flekken. I dag var jeg redd for at gaarsdagens medling om hvilket tog som var det riktige var det siste jeg skulle hoere fra Hiroki, men har man sett, har man sett. Det kom nye i dag. Det var til og med en lite kyss i den ene.. XD  *- - - - - - - -
- - - - - - - -*
|