Ikke det at jeg har noen som helst tro på at noen har savnet meg, men uansett. Jeg kjeder meg på hytta, så hva gjør man da? Man blogger. Jeg kunne selvfølgelig laget en lang post om hvor treige Josai er med alle papirene våre, hvor stresset jeg blir av all ventingen, hvor tullete opplegget til Lånekassen er.. men det har Tonje allerede dekket, så hvis noen skulle føle for å lese om det får dere ta turen til henne.
Jeg velger heller å få stjerne i boken til Mr. Mixi - grav i arkivet hvis dere ikke husker hvem dette er - ved å faktisk gjøre det jeg for mange uker siden sa jeg skulle gjøre. Ettersom jeg er den eneste i Norge (antar jeg) som er 'fan' av bandet hans, har jeg fått rollen som deres mann (vel, kvinne) her. Propagandasjef i Norge, that's me! Jeg har blitt lovet gratis konsertbilletter i evig tid dersom de faktisk blir noe.. og jeg elsker gratis stuff. XD
Nok pjatt! La oss introdusere folket! Som for øvrig går under det nydelige navnet Powders.
鹿野浩平:ボーカル Shikano Kouhei: Vokal <-- Mr. Mixi..
渡邉裕人:ギター Watanabe Hiroto: Gitar
小日向孝介:ベース Kohinata Kousuke: Bass
高橋拓也:ドラム Takahashi Takuya: Trommer
De har også en av-og-til-gitarist ved navn 粕谷慶太.. men jeg aner ikke hvordan man leser det navnet. *host*
Til info er alle '88-ere, og siden deres forteller meg at de offisielt ble Powders i 2006.
Det hadde sikkert vært lurt å starte med del en, men jeg liker denne sangen best. Ignorer de snodige håndbevegelsene til godeste Mr. Mixi.. og lat som om publikummet oser entusiasme. Og hvis dere føler dere snillesnille, klikk dere gjennom de andre fem delene også.. XD
Her er Youtube Channel'en deres, her er den 'offisielle' siden (japansk), og her er MySpace'n deres. Enjoy.
My work here is done. Gratis billetter, kom til meeeeeeg..
Det har endelig kommet litt info om høstens (og vinterens/vårens/sommerens, når den tid kommer) store eventyr, nemlig et helt år som utvekslingselev i Japan. Helt siden jeg satte føttene på norsk jord etter fem måneder i Togane har jeg lengtet tilbake, så dette føles bra. Meget bra.
Uansett. Med mindre en to måneder igjen til jeg drar er bloggen herved gjennopplivet. Yay! Denne gangen skal jeg prøve å holde stalkingen på et meget lavt nivå, men kan ikke love noe..