Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com
Linker
Tonje
Powders
06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10
Blogger Blogskins San-x
+ Stress! +
 11.01.2009 04:21 Eksamenstiden har ankommet JIU. Eller, eksamenstiden for stakkarne som skal hjem i februar, alle andre har ett par ekstra deilige uker de kan sløve seg gjennom. Jeg sier eksamen, men for oss er det egentlig bare avsluttende prøver. Still, det er nok stress til at nervene mine ikke akkurat koser seg for øyeblikket. Dette står på programmet: 13.1. Den store presentasjonen! Prosjektet vi har 'slitt' med i ferien skal presenteres og filmes på tirsdag. Det burde gå greit, men jeg må lære meg talen min utenatt, og det er en deeeel ord der jeg aldri har sett før, og aldre kommer til å bruke igjen. For ikke å snakke om at Tonje og jeg snakker om Johnny's - som uansett hvordan man ser på det er et boybandfirmatingtang, og å snakke om hvordan diverse grupper har 'sexy image' og whatnot foran en gjeng japanere som ser ut som om de holder på å dø av latter... Flaut. FLAUT! 16.1. Rengo. Her starter helvetet. Alles favorittlærer i alles favorittfag - rengo - fant ut, helt for seg selv, uten å gi oss mye forvarsel, at den avsluttende prøven skulle bli flyttet fra 19. til 16. Dette for å gi oss mer lesetid til TALENE vi plutselig skal holde den 19. Så snilt av henne. Som om det vi trengte var en ekstra oppgave.. Prøven er 19. kapitler med gloser. Jeg+gloser=ikke verdens beste kombinasjon. Jeg er oppriktig bekymret for hvordan det kommer til å gå i det faget.. 18.1. Muntlig prøve. Siste i rekken av muntlige prøver, der man må kunne dialoger og gjenfortelle historier. Burde i teorien også gå smoothly, det bar bare det med tiden da.. Også, denne er ikke like viktig som alt det andre, ettersom det ikke er noe annet enn en vanlig prøve (trooor jeg). 20.1. 'Vanlig' japansk. Oppummeringsprøve for alle kapitler. Har ikke ennå gjort det fryktelig dårlig på noen av de mindre oppsummeringsprøvene, og er egentlig en kløpper på grammatikk, så dette burde gå greit. Så lenge jeg setter av hele neste helg på å pugge gloser og kanjier (det har blitt en del av dem nå.. :S) til den store gullmedaljen, skal jeg kunne overleve. Kanskje ikke med toppkarakter, men akkurat det betyr null. 22.1. Tale. For oss som har gått glipp av å holde tale i det mutlige faget. Frivillig, men jeg vil benytte med av muligheten til en liten stjerne i boka. Egentlig null stress, og siden det er etter alle de andre, viktigere prøvene, burde det gå lett. Ukjent tidspunkt. Lese-prosjekt. Boken jeg sliter meg gjennom (vel, den er temmelig lettlest..) og skal skrive avhandling om, skal være ferdig tiiiiil.. Vet ikke. Vi har ikke fått en frist. =.=' Krysser fingre og tær i håp om at læreren ikke finner på å legge fristen til rundt prøvetiden, for DA sliter man litt. ... For å holde humøret oppe vandrer tankene mine til det faktum at Ingrid og Lars kommer til Tokyo 17. YAY! Gleder meg sinnsykt til å se mennesker jeg ikke har sett hver dag de siste fem månedene! Har dessverre ikke tid til å finne på noe med den før en uke etter at de har kommet, men still! Nok av tid til å more seg! Har faktisk ikke utforsket utelivet i Tokyo siden jeg kom.. Det skal vi gjøre noe med nå. Man prøver også å avtale et møte med Kou før jeg drar. Vi får se om det i det hele tatt blir noe av, det er langt fra Sendai til Togane.. Stakkars gutten er ikke lagd av penger, og det er litt snaut med tid. Angående hjemkomst.. Jeg vil hjeeeeeeem! Til tross for at jeg elsker Japan, og Togane, er jeg sliten av å være på samme sted, gjøre det samme hver dag, med de samme menneskene (noen av dem takler jeg ikke i det hele tatt lenger. Hvis du skal tilbake neste år, frøken-jeg-ikke-liker, legger jeg meg ned og gråter. Ett helt år med deg...). Til alle som har påpekt at jeg har blitt temelig bitchy i det siste, sorry, men det er sånn jeg blir når jeg har fått nok av ting. Jeg er bare lei. It's nothing personal, så bare hold ut i tre uker til, ok? Og bare sånn i tilfelle dere har glemt hvordan jeg ser ut:  ...med mitt happy-face, før stresset startet. Nå må jeg pugge tale. Kommentarer hjelper alltid på humøret *hinthint*.  *- - - - - - - -
- - - - - - - -*
|