<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/platform.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar/7557376659435490975?origin\x3dhttp://kattalatta.blogspot.com', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com


Linker
Tonje
Powders



06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10


Blogger Blogskins San-x




MusicPlaylist
Music Playlist at MixPod.com
+ Reisekvaler +
28.01.2009
10:16


Etter mer enn fem måneder i lille Togane har det endelig gått opp for meg at jeg fryktelig snart skal tilbake til mine røtter, so to speak. Og, til tross for at jeg gjentatte ganger har sagt jeg gleder meg som til julaften (hvilket jeg fortsatt gjør) har åpenbaringen min satt sine spor på humøret. Det hjelper ikke at det er den tiden av måneden heller. Så, mens man satt og pakket pappeske nummer tre og tenkte hardt over hvor mange plakater man egentlig kunne klare seg uten dukket plutselig en sappy sang opp på spillelisten. Med sangen kom tårene. Man ble sittende på gulvet og tute som et barn i omtrent en halvtime før man fikk roet seg nok til å fortsette pakkingen.

Jeg skal hjem.

Jeg skal aldri mer se innsiden av leiligheten min.

Jeg får ikke se Hårmannen, Pocahontas (tidligere unevnt), Mr. Sparkles på syv måneder. Det føles til og med trist å reise fra Brunemannen.

Jeg får ikke lenger sendt meldinger med Kou hver dag.

Jeg får ikke lenger brukt min besteste bestevenn Frøken Mobil.

Jeg skal faktisk hjem. Jeg har blitt så vant til å bo her at jeg nesten har glemt at jeg noensinne har bodd i et helt annet land.




Man klarte sno seg til en A på siste tale, og en til A på muntligprøven sammen med Tonje. Så føler i det minste at jeg gir meg på topp, liksom.


*- - - - - - - - - - - - - - - -*