Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com
Linker
Tonje
Powders
06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10
Blogger Blogskins San-x
+ Kjedeblogging FTW! +
 30.01.2009 10:38 Eske nummer 4, heldigvis også eske nummer siste, er sendt avgårde mot det kalde nord. Ting jeg ikke ville ofre måtte ofres. I hovedsak fotobøker jeg helst vil ha som sikkelfremkallende midler med EN gang jeg kommer hjem, men akk. Det ble for tungt for den stakkars kofferten min, som allerede er fylt til brammen med kleder og presenter. Ikke det at det er så fryktelig mye av det siste, så ikke få for høye forventninger nå. Det første derimot... Ikke rart pengene tok slutt etterhvert.. Eh. Sykkelen er levert inn, de siste husleiene betalt (etter en telefonsamtale med en mer-gretten-enn-vanlig Kobayashi), det siste siklingen på skolemennesker unnagjort. Jeg var en smule heldig, og fikk nytt synet av Dansegutten, Pocahontas, samt tegnespråkklubbens søtnos som ikke er Tegnespråkmannen. Hadde vært koselig med en siste Hårmannviewing, menmen. Man skal nok overleve. Meg blogget ikke om helgens festiviteter i forrige innlegg. Vi var på Izakaya og karaoke på lørdag, og uten at jeg gidder legge ut om alt som skjedde skal man dele med folket av karaokerommet vårt ble kræsjet av et par gutter med sansen for de norske jentene. Han ene var gøyal, men definitivt mer innpåsliten enn hva man har godt av. However. Han minnet meg fryktelig om en dude jeg har sendt meldinger med (IKKE Kou), som også var for innpåsliten for sitt eget beste. Cecilie ble lurt (?) til å utveksle mailadresse med karen, og i dag så jeg mitt snitt til å bekrefte mine mistanker. Og har man sett, har man sett.. Det VAR samme kar. For et sammentreff du. Da har man i det minste møtt HAN.  *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
+ Reisekvaler +
28.01.2009 10:16 Etter mer enn fem måneder i lille Togane har det endelig gått opp for meg at jeg fryktelig snart skal tilbake til mine røtter, so to speak. Og, til tross for at jeg gjentatte ganger har sagt jeg gleder meg som til julaften (hvilket jeg fortsatt gjør) har åpenbaringen min satt sine spor på humøret. Det hjelper ikke at det er den tiden av måneden heller. Så, mens man satt og pakket pappeske nummer tre og tenkte hardt over hvor mange plakater man egentlig kunne klare seg uten dukket plutselig en sappy sang opp på spillelisten. Med sangen kom tårene. Man ble sittende på gulvet og tute som et barn i omtrent en halvtime før man fikk roet seg nok til å fortsette pakkingen. Jeg skal hjem. Jeg skal aldri mer se innsiden av leiligheten min. Jeg får ikke se Hårmannen, Pocahontas (tidligere unevnt), Mr. Sparkles på syv måneder. Det føles til og med trist å reise fra Brunemannen. Jeg får ikke lenger sendt meldinger med Kou hver dag. Jeg får ikke lenger brukt min besteste bestevenn Frøken Mobil. Jeg skal faktisk hjem. Jeg har blitt så vant til å bo her at jeg nesten har glemt at jeg noensinne har bodd i et helt annet land. Man klarte sno seg til en A på siste tale, og en til A på muntligprøven sammen med Tonje. Så føler i det minste at jeg gir meg på topp, liksom. *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
+ +
22.01.2009 12:21 Endelig er det meste av stresset over. De to store prøvene er unnagjort, og bestått (vel, rengo har vi ikke fårr tilbake, men tror jeg klarte meg). Jeg ble for rundt fem minutter siden ferdig med å skrive oppgaven om boken vi har måttet lese, så yay! Nå har jeg bare en liten muntlig prøve i morgen, så er jeg fri fra alt som har med skole å gjøre! Etter prøven på tirsdag ofret jeg en god Hårmannkikkedag for å dra inn til Tokyo og møte Ingrid og Lars. Det var verdt det! Etter mye trasking rundt på stasjonen for å finne møteplassen så jeg masse armer og bein som kom spurtende mot meg. Ingrid! Og Lars, med skjegg.. o.O Vi tok en liten tur på en bar i Roppongi hvor vi småpratet litt før jeg måtte ta toget tilbake. Curse avstanden fra Togane til Tokyo. På toget hjem tror jeg jeg møtte en chikan - en molester. Yay.. Han var ekkel, og skjekket først ut meg så det sto etter, før han vende oppmerksomheten sin mot en stakkars skolejente. Intimgrenser var noe han ikke hadde hørt om.. Ewewew. I morgen, etter prøven, tar jeg nok en gang turen inn til storbyen for barhopping med de besøkende. Gleder meg! Siden skal de komme på besøk hit en gang i begynnelsen av neste uke, for å se på 'utsiktene' på skolen. Mohoho. Dette betyr dessverre at jeg må rydde leiligheten ganske heftig.. Det står nå TO pappesker her, klare til å sendes hjem. Jeg mistenker at jeg trenger en til.. Har en del gaver å kjøpe før jeg drar, og de må være med i kofferten, ergo.. Noe annet må ofres. Ellers er det mye som skal kastes, og jeg vet IKKE hvor jeg skal kaste det.. Eh, research, research.. Nå skal man pause litt før man skal øve dialoger. Snart fri, snart fri! *- - - - - - - -
3 comments
- - - - - - - -*
+ +
18.01.2009 07:39 Bare en kjapp oppdatering for å vise verden at jeg fortsatt er i live. Hvilket er å ta litt hardt i, med tanke på tilstanden jeg er i nå, men man puster i det minste fortsatt. Fredagens rengoprøve var temmelig enkel, så jeg tror jeg har klart å overleve det faget. Yaaay. Desverre her jeg det verste i vente, tirsdagens monsterprøve. Lesingen går fremover, men HERREGUD DET ER SÅ MYE! I går tilbrakte jeg dagen på Jonathan's, i et desperat forsøk på å rømme fra internettets innsats for å få meg til å gjøre helt andre ting enn jeg burde. Det funket, jeg fikk gått gjennom all grammatikken vi skal kunne, så ett punkt unnagjort! To igjen. De to verste.. I dag pugger man gloser til den store gullmedaljen. Til min store lettelse virker det som om de fleste glosene fra første del av boken sitter ganske godt, men man kan ikke sløve av den grunn.. De siste kapitlene er de jeg døde helt i, så der må man starte fra bunnen av. Kan ikke si jeg gleder meg.  Det eneste som får meg til å ikke legge meg ned og dø er tanken på at etter at prøven er gjennomført.. Da skal jeg til Tokyo og besøke Ingrid og Lars! De kom på lørdag, og OMG jeg gleder meg vilt til å se dem igjen! Har ikke sett gamle venner siden september, og jeg savner dem. Lover dere at jeg kommer til å være på kanten til å gråte når jeg ser dem igjen. Ja, jeg er sappy av meg.. Penger. Pengerpengerpenger. Januar blir utgiftsmåneden så det står etter. Vi må betale heftige gebyrer for å si opp internett og mobil, har to leier igjen å betale, en alt for høy mobilregning (Mr. Mixi, dette er DIN skyld.), internettregning, sending av pakker hjem.. Pluss mat og nødvendigheter. Så pappa, vennligst overfør litt mer penger fra sparekontoen min. Nå, pugging. Rare gloser jeg aldri kommer til å få bruk for, here I come! *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
+ Stress! +
11.01.2009 04:21 Eksamenstiden har ankommet JIU. Eller, eksamenstiden for stakkarne som skal hjem i februar, alle andre har ett par ekstra deilige uker de kan sløve seg gjennom. Jeg sier eksamen, men for oss er det egentlig bare avsluttende prøver. Still, det er nok stress til at nervene mine ikke akkurat koser seg for øyeblikket. Dette står på programmet: 13.1. Den store presentasjonen! Prosjektet vi har 'slitt' med i ferien skal presenteres og filmes på tirsdag. Det burde gå greit, men jeg må lære meg talen min utenatt, og det er en deeeel ord der jeg aldri har sett før, og aldre kommer til å bruke igjen. For ikke å snakke om at Tonje og jeg snakker om Johnny's - som uansett hvordan man ser på det er et boybandfirmatingtang, og å snakke om hvordan diverse grupper har 'sexy image' og whatnot foran en gjeng japanere som ser ut som om de holder på å dø av latter... Flaut. FLAUT! 16.1. Rengo. Her starter helvetet. Alles favorittlærer i alles favorittfag - rengo - fant ut, helt for seg selv, uten å gi oss mye forvarsel, at den avsluttende prøven skulle bli flyttet fra 19. til 16. Dette for å gi oss mer lesetid til TALENE vi plutselig skal holde den 19. Så snilt av henne. Som om det vi trengte var en ekstra oppgave.. Prøven er 19. kapitler med gloser. Jeg+gloser=ikke verdens beste kombinasjon. Jeg er oppriktig bekymret for hvordan det kommer til å gå i det faget.. 18.1. Muntlig prøve. Siste i rekken av muntlige prøver, der man må kunne dialoger og gjenfortelle historier. Burde i teorien også gå smoothly, det bar bare det med tiden da.. Også, denne er ikke like viktig som alt det andre, ettersom det ikke er noe annet enn en vanlig prøve (trooor jeg). 20.1. 'Vanlig' japansk. Oppummeringsprøve for alle kapitler. Har ikke ennå gjort det fryktelig dårlig på noen av de mindre oppsummeringsprøvene, og er egentlig en kløpper på grammatikk, så dette burde gå greit. Så lenge jeg setter av hele neste helg på å pugge gloser og kanjier (det har blitt en del av dem nå.. :S) til den store gullmedaljen, skal jeg kunne overleve. Kanskje ikke med toppkarakter, men akkurat det betyr null. 22.1. Tale. For oss som har gått glipp av å holde tale i det mutlige faget. Frivillig, men jeg vil benytte med av muligheten til en liten stjerne i boka. Egentlig null stress, og siden det er etter alle de andre, viktigere prøvene, burde det gå lett. Ukjent tidspunkt. Lese-prosjekt. Boken jeg sliter meg gjennom (vel, den er temmelig lettlest..) og skal skrive avhandling om, skal være ferdig tiiiiil.. Vet ikke. Vi har ikke fått en frist. =.=' Krysser fingre og tær i håp om at læreren ikke finner på å legge fristen til rundt prøvetiden, for DA sliter man litt. ... For å holde humøret oppe vandrer tankene mine til det faktum at Ingrid og Lars kommer til Tokyo 17. YAY! Gleder meg sinnsykt til å se mennesker jeg ikke har sett hver dag de siste fem månedene! Har dessverre ikke tid til å finne på noe med den før en uke etter at de har kommet, men still! Nok av tid til å more seg! Har faktisk ikke utforsket utelivet i Tokyo siden jeg kom.. Det skal vi gjøre noe med nå. Man prøver også å avtale et møte med Kou før jeg drar. Vi får se om det i det hele tatt blir noe av, det er langt fra Sendai til Togane.. Stakkars gutten er ikke lagd av penger, og det er litt snaut med tid. Angående hjemkomst.. Jeg vil hjeeeeeeem! Til tross for at jeg elsker Japan, og Togane, er jeg sliten av å være på samme sted, gjøre det samme hver dag, med de samme menneskene (noen av dem takler jeg ikke i det hele tatt lenger. Hvis du skal tilbake neste år, frøken-jeg-ikke-liker, legger jeg meg ned og gråter. Ett helt år med deg...). Til alle som har påpekt at jeg har blitt temelig bitchy i det siste, sorry, men det er sånn jeg blir når jeg har fått nok av ting. Jeg er bare lei. It's nothing personal, så bare hold ut i tre uker til, ok? Og bare sånn i tilfelle dere har glemt hvordan jeg ser ut:  ...med mitt happy-face, før stresset startet. Nå må jeg pugge tale. Kommentarer hjelper alltid på humøret *hinthint*. *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
+ Fremtid og denslags.. +
06.01.2009 14:47 I dag har man handlet pappesker. Må begynne den heller store prosessen med å forbrede meg på hjemreise... Under en måned igjen nå, yikes. Blir definitivt merkelig å dra tilbake til gamle trakter, kjedelig som stedet er har jeg blitt riktig så glad i Togane. Og selvfølgelig, de som bor i Togane. Etter å ha kjempet hard for å presse flest mulig blader ned i konvolutter av typen som minner om polstrede celler (les: bobleplast), for så å finne ut at halvparten av det tonnet med blader jeg har er for store for dem, ga jeg opp pakkeprosjektet i ren protest. Furting for the win... Oh well. Har i det minste klar å putte noen ikke-lenger-trengte gjenstander (og en del ekstremt dyrebare fangirleffekter) ned i den ene pappesken, så. Man er da litt forbredt. Anyway. I dag skal jeg dele med dere den svært gripende historien om hvordan Katinka tok sine første skritt mot en fremtidig husmorstilværelse i Sendai. Mr. Mixi ble forvandlet til Mr. Mail en gang i løpet av ferien, etter en tirade med meldinger som tok en smule av sånn på flørtefronten. 'Yay, mailvenn' tenkte jeg. Mr. Mixi/Mail (oh, what the hell.. Kan være snill og bruke hans egentlige navn fra nå av)... Kou hadde andre planer. De første dagene gikk glatt. Katinka ble vekket av 'God morgen'-meldinger (gjerne rundt klokken syv =.='. Ferie mann, ferie...), man pratet om løst og fast, man fikk sin første 好き - jeg liker deg. Ah. Oookay. Katinka ble en smule paff, men som den oppmerksomhetssyke personen hun er koste hun seg. Så kom 大好き'en - jeg liker deg, MYE. Kan også brukes som 'jeg elsker deg'. Katinka ble MEGET paff, og ga Kou forbud om å bruke det ordet. Ting gikk tilbake til normalen. Vi hopper til i dag. Etter å ha diskutert søsken får Katinka en melding hun ikke er sikker på hvordan skal tydes.. Enten prøvde karen å si at, joda, hans bror kom også til å bli bråkete (ignorer manglende sammenheng her..), eller så ville han si 'dine søsken kommer til å bli mine søsken'. Kake til den som gjetter hva det var.. Forklaringen kom i form av 'når jeg gifter meg med deg blir det sånn'. ... ... ... Det var hyggelig å kjenne dere folkens. Nå får dere unnskylde meg, jeg har et bryllup å rekke... >.< *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
+ Fangirllykke: 10000%!! +
03.01.2009 09:40 Etter en nyttårsfeiring uten like (middag og alkoholfri karaoketur =.=') dro jeg og Tonje oss opp av sengene og ut i kulden. Klokken var kvart over åtte på morgenen, og nervene frynsete som aldri før. I magen min hadde en flokk overhypre sommerfugler slått seg ned, og hadde vill fest hele veien inn til Tokyo. Grunnen? Tiden var endelig inne for Den Store Konserten. Vi skulle se NEWS. Til tross for at konserten ikke startet før 17.30 var vi framme i Tokyo Dome City rundt 10.30. Vi var klare for ekstremkøing. Etter å ha stått stille i omtrent en halv time rørte det vi trodde var en milelang kø endelig på seg. To timer gikk overraskende fort, og vi sto endelig foran den lange raden med boder som solgte konserteffekter. Etter litt tenking og trasking kunne vi forlate den delen av området noen tusenlapper (yen, ikke kroner :P) fattigere, men med en knallrød Tote Bag full av diverse snasenheter. Jeg plukket opp tre vifter (Koyama, YamaPi og Shige, en pamphlet (som = fotobok, yay!), en T-skjorte, en plakat av hele gruppen og det obligatoriske penlightet - en lysende sak hele publikummet vifter med under konserten. Jeg er meget fornøyd meg fangsten! Siden vandret vi rundt i området på leting etter et sted vi kunne varme oss og få i oss litt føde. Lettere sagt enn gjort, ettersom 48.998 (minus de som fortsatt sto i kø) andre fangirls hadde samme idé. Vi endte opp med å stappe i oss en crêpe (som er fantastisk fordi jeg blir så kvalm at jeg glemmer at jeg i det hele tatt har vært sulten). Siden campet vi i en trapp, nøt siste rester av solskinnet, før vi nok en gang gjorde oss klare for å køe. Denne gangen gikk det kun en time før vi hadde passert den meget slappe sikkerhetssjekken og kunne sette oss ned på setene våre. Tokyo Dome er gigantisk. GIGANTISK! I to timer moret vi oss med å dikte opp historier om Lille Tighte Buksemann (vår lokale seteguide - buksene hans var så trange at de ikke overlot mye til fantasien...) og se salen sakte men sikkert fylles opp av spente likesinnede. Så ble lysene brått slukket og herligheten startet. NEWSene var om mulig enda heitere i virkeligheten, og fordi det var siste konsert i Tokyo OG første nyttårsdag fikk vi en spesiell konsert! Tegoshi med kun-for-denne-konserten-frisyre, ekstra hyper Ryo, YamaPi som ikke er død fisk... (Dette sier dere null, men.. Det er viktig!). Og det var hinting om ekstra mange kameraer! OMG! DVD! Til min store lykke fikk vi oppmerksomhet fra BÅDE Koyama og Massu. Koyama vinket, magen min hoppet. I følge Tonje pekte Massu på oss og vinket, men jeg fikk det ikke med meg. Uansett, ikke dårlig, i og med at vi satt litt langt fra scenen.. Neste år... Neste år SKAL jeg på konsert igjen!! I går dro vi igjen til Tokyo for å møte Thea og Trude, to Facebook-venner som ferier her i anledning konserten. Vi rotet litt med møteplassen, men etter å ha funnet hverandre tuslet vi til karaoke og trallet i vei i fire timer. De var kjempehyggelige, og hadde med sjokolade til oss! YAY! I dag... Feriedag. Bare sove og daffe totalt. Mistenker at kulden og vår hektiske timeplan de siste dagene har kludret med kroppen min, og at en forkjølelse har sneket seg på meg. Velvel. Det har vært verdt det! Bilder kommer snart. Kommenteeeeer. Bye-bye! *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
|