<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/platform.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar/7557376659435490975?origin\x3dhttp://kattalatta.blogspot.com', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com


Linker
Tonje
Powders



06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10


Blogger Blogskins San-x




MusicPlaylist
Music Playlist at MixPod.com


+ +
25.12.2008
09:22


Jeg har ikke følt for å blogge i det siste, og siden det har skjedd en del siden siste innlegg hadde dette fort utviklet seg til historiens lengste innlegg... Men så har det seg slik at jeg er lat, og gidder ikke sitte her og skrive i timesvis.

Derfor: ektstremt forenklet versjon av Awa-Kamogawaturen:
Vi sto opp tidlig lørdags morgen, slepte oss til stajonen, bort til skolen, inn i bussen. Kjørekjørekjørekjøre. Langt. Du som fant opp Mp3-spillere, jeg elsker deg! Du kan få min førstefødte! Det har seg slik at de som satt bak oss på bussen (spanjolen med det stygge lille ansiktet, de snobbete britene og deres filippinske golddigger-venner) bråkte som et uvær, og det skal sies at frøken Small-Face har verdens styggeste latter. Vi var sekunder fra å kaste henne ut av vinduet.

Etter noen timer ankom vi et tempel, så ut som templer flest. Blablabla. Vi dro videre til Kamogawa Seaworld, som jeg vil skrive masse om men ikke orker. Vi så Spekkhogger-showet - imponerende - poserte med dyrene, lo av de tilbakestående pingvinende... Det var gøy!

Vel fremme på overnattingstedet (ett JIUsted folk kan komme til og studere i helger/ferier eller noe... De har små leiligheter og lesesaler o.l.) ble vi plassert på rommene våre, spiste middag og satte i gang med leker mentorene våre(fire eldre elever med ansvar for hver sin gruppe av oss. Han ene var ikke helt ille...) hadde stelt i stand. Var gøy og alt det der, men jeg var litt for sliten etter en lang dag til å helt sette pris på å måtte tenke og løpe rundt.

Da det ble leggetid oppdaget vi at kineserne i rommet over oss tydeligvis ikke vet hva 'stille etter elleve' betyr. De hoppet og løp, skrek, lo, dro stoler over gulvet... Seriøøøst. Først da vi sendte Hayashi-sensei på dem hold de kjeft. Og da var klokka rundt to.

Tidlig opp på søndag, tid for spasering i området. Så utflukt til en liten øy, der det var store edderkopper (også fin utsikt, fint gammelt hus og tempel, men... Edderkopper.). Vi moret oss med å holde oss i nærheten av mentormannen, samt å posere ved alt som kunne poseres ved.

Tilbake til 'basen' vår, lunsj, litt fritid (mer posering og fotografering) og så hjem. Var helt knust. Det var det!

Mandag på skolen, helt som vanlig. På kvelden derimot... Hårbøylemannen, en venn av Lille-Simba (som fra nå av heter Tosh-tosh) og to venner - også en del av gjengen vi lunsjer ved siden av hver dag på skolen - skulle komme til Cecilie for litt drikking. Det var lenge tvilsomt om de i det hele tatt kom til å dukke opp, ettersom de på skolen hadde vært alt annet enn pratsomme, men har du sett! Det ble noe av! Så vi drakk og moret oss, før vi tuslet bort på en av de lokale izakaya'ene (japansk bar). Der dukket - hold dere fast - Tosh-tosh opp! Så nå har vi festet med Tosh-tosh... Uvirkelig...

I går, julaften. Ikke helt som julaften skal være... Våknet opp mutters alene, ingen Askepott, ingen julestrømpe, ingen juletrær med masse gaver under. Stusselig... Fikk litt julestemning da jeg lagde kakao og åpnet gavene mine med julemusikk i bakgrunnen, men det gikk fort over... Resten av ettermiddagen gikk med til å momse sjokolade og se på film.

På kvelden gikk alle de besteste jentevennene ut og spiste yakiniku - grillet kjøtt. Yum! Dyrt, men så er det selveste julaften. Og igjen, YUM! Smakte så godt med skikkelig kjøtt etter all ferdigmaten. På veien hjem tuslet vi innom nærmeste konbini, der vi tok bilde sammen med den oppblåste julenissen. Til to gutters store begeistring. Så viste deg seg at disse to var venner av Høye Kvisemannen, som OGSÅ var på handletur. Hårmannvenn, heihei!

Hjemme igjen åpnet vi gaver hos Cecilie. Jeg fikk søte Hårmanninspirerte gaver: hamsterklistremerker, og Yongs hjemmelagde mobilbling i form av en Hårmanntegning. Den er dritsøt! Fikk også sjokolade, kopp og mer mobilbling (bl.a.). Vi drakk littebitt, og tuslet bort på karaoken. Der vi moret oss med å synge julesanger, utrolig falske versjoner av pene Johnny's sanger... Drinkene var usedvanlig utvannet i går. Dumme karaoke.

Alt i alt, jeg overlevde julaften! Men, neste år (jeg vil fortsatt tilbake neste høst) skal jeg HJEM i julen. Norsk julaften slår ALT.

Så, fortsatt God Jul, takk for alle gaver, og kos dere resten av ferien!
メリークリスマス! 


*- - - - - - - - - - - - - - - -*