Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com
Linker
Tonje
Powders
06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10
Blogger Blogskins San-x
+ Umuligheter og Mr. Mixi +
 30.12.2008 07:58 Jeg har definitivt påtatt meg en oppgave jeg ikke helt takler... Omoto-prosjektet, som skal leveres i dag. Mission? Skriv om imaget til diverse Johnny's grupper. Problemet? Jeg følger bare aktivt med på tre av dem, og selv deres image er vanskelig å få ned på papiret. Sukk. Jeg har så ekstremt lite lyst til å bruke dagen til å researche alle de andre (som for det meste er menn for gamle til å være i boyband). Sukk. Darn you, Johnny's! Så. Mr. Mixi (tidligere nevnt som Mixi-venn). Mr. Mixi, som er fast bestemt på å gifte seg med en utlending. Mr. Mixi, som man har snakket med siden begynnelsen av desember, men som i det siste har skrudd på sjarmen. Mr. Mixi, som spurte meg hva utlandske jenter liker å bli fortalt, for så å bruke tipsene mot meg. Sneaky. Mr. Mixi, som plutselig synes jeg er 'søt som Norah Jones'. Man liker Mr. Mixi, og man storkoser seg, men man føler ikke et stort behov for å ende opp som housewife i Sendai. Sorry Mr. Mixi. Også, jeg tror jeg har glemt å spasme over det her: VI SKAL PÅ NEWS-KONSERT! I OVERIMORGEN! HERREGUD!  Shige! YamaPi! Koyama! Og dere andre! Jeg skal se dere liiiiive! ZOMG! *host* Og her, som en liten bonus (jeg er høy på oppmerksomhet i dag, så bildeperioden min er ikke over helt ennå), er sen supersøte mobilpynten jeg fikk av Yong til jul. Why, hello, Hårmann! Og ja, han holder en bever. Ikke spør.  Og det var slutten på spammingen min.  *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
+ Odaiba og Den Store Host-jakten +
29.12.2008 15:36 Godeste Tonje og Yours Truly tok for noen dager siden turen til Akihabara, der planen var å jakte på nytt kamera (til meg) og nerder. HEITE nerder. Sistnevnte var det tynt med, men jeg plukket opp en fancy lite - hold dere fast - sjokkrosa kamera. Jeg vet. Utrolig hva en tur til The Land Of Cuteness kan gjøre med en. Senere den dagen dro vi på mission: Finn Stygg Statue Fra Hana Yori Dango (en dramaserie), lokalisert i Ebisu. Etter en kortere enn forventet tur i den biiitende kulden dukket nevnte Stygge Statue opp i det fjerne (eller, så fjernt som ting kan bli når man står på en liten plass). Den var Styggere Enn Forventet. Here, have a picture:  Så gikk dagene, og det var tid for en ny Tokyo-utflukt i dag. Denne gangen til Odaiba - åstedet for Ueda-konserten. Vi skulle på kattecafé - samt ta bilder av det fantastiske kjøpesenteret. Vi endte opp med å kjøre pariserhjul, som virket som en meget god idé, helt til vi faktisk satte oss inn i vognen og høydeskrekken meldte sin ankomst. Men det viste seg å være fryktelig morsomt, til tross for at vognen vår insisterte på å lage skumle lyder når vi kom til toppen.    Kattecaféen var super, helt til det hadde gått litt tid og jeg hadde fått så nok av de små pelsdottene at jeg vile løpe min vei skrikende. Men, jeg fant min soulmate: Shampo, den ondeste katten i verden! Han og jeg skal en dag ta over universet, jeg er sikker på at han har planene klare...  Etter det igjen våget vi oss inn på metroen, og satte kursen for Roppongi - bydelen for de festglade. Vi skulle jakte på Hoster (menn som jobber på klubber, og sørger for at klientellet - daaaamer - bruker massevis av penger. 'Øynene dine glitrer som diamanter' og den slags...). Det var skuffende få av dem ute i dag, men vi tuslet likevel rundt på måfå en stund, og fikk sett noen til slutt. De så like velstelte og overfriserte ut som jeg hadde forventet. Så sånn var deeeet. Nå kjeder man seg en smule, men tror man tar en tidlig kveld - mind you, klokken er allerede 00:05, og har ikke planer om å sove ennå. Og ikke bli for bortskjemt på bilder... Som den late slasken jeg er er det ikke garantert at jeg gjør dette til en vane. Det dere burde gjøre til en vane derimot, er å kommentere. That is all. *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
+ +
25.12.2008 09:22 Jeg har ikke følt for å blogge i det siste, og siden det har skjedd en del siden siste innlegg hadde dette fort utviklet seg til historiens lengste innlegg... Men så har det seg slik at jeg er lat, og gidder ikke sitte her og skrive i timesvis. Derfor: ektstremt forenklet versjon av Awa-Kamogawaturen: Vi sto opp tidlig lørdags morgen, slepte oss til stajonen, bort til skolen, inn i bussen. Kjørekjørekjørekjøre. Langt. Du som fant opp Mp3-spillere, jeg elsker deg! Du kan få min førstefødte! Det har seg slik at de som satt bak oss på bussen (spanjolen med det stygge lille ansiktet, de snobbete britene og deres filippinske golddigger-venner) bråkte som et uvær, og det skal sies at frøken Small-Face har verdens styggeste latter. Vi var sekunder fra å kaste henne ut av vinduet. Etter noen timer ankom vi et tempel, så ut som templer flest. Blablabla. Vi dro videre til Kamogawa Seaworld, som jeg vil skrive masse om men ikke orker. Vi så Spekkhogger-showet - imponerende - poserte med dyrene, lo av de tilbakestående pingvinende... Det var gøy! Vel fremme på overnattingstedet (ett JIUsted folk kan komme til og studere i helger/ferier eller noe... De har små leiligheter og lesesaler o.l.) ble vi plassert på rommene våre, spiste middag og satte i gang med leker mentorene våre(fire eldre elever med ansvar for hver sin gruppe av oss. Han ene var ikke helt ille...) hadde stelt i stand. Var gøy og alt det der, men jeg var litt for sliten etter en lang dag til å helt sette pris på å måtte tenke og løpe rundt. Da det ble leggetid oppdaget vi at kineserne i rommet over oss tydeligvis ikke vet hva 'stille etter elleve' betyr. De hoppet og løp, skrek, lo, dro stoler over gulvet... Seriøøøst. Først da vi sendte Hayashi-sensei på dem hold de kjeft. Og da var klokka rundt to. Tidlig opp på søndag, tid for spasering i området. Så utflukt til en liten øy, der det var store edderkopper (også fin utsikt, fint gammelt hus og tempel, men... Edderkopper.). Vi moret oss med å holde oss i nærheten av mentormannen, samt å posere ved alt som kunne poseres ved. Tilbake til 'basen' vår, lunsj, litt fritid (mer posering og fotografering) og så hjem. Var helt knust. Det var det! Mandag på skolen, helt som vanlig. På kvelden derimot... Hårbøylemannen, en venn av Lille-Simba (som fra nå av heter Tosh-tosh) og to venner - også en del av gjengen vi lunsjer ved siden av hver dag på skolen - skulle komme til Cecilie for litt drikking. Det var lenge tvilsomt om de i det hele tatt kom til å dukke opp, ettersom de på skolen hadde vært alt annet enn pratsomme, men har du sett! Det ble noe av! Så vi drakk og moret oss, før vi tuslet bort på en av de lokale izakaya'ene (japansk bar). Der dukket - hold dere fast - Tosh-tosh opp! Så nå har vi festet med Tosh-tosh... Uvirkelig... I går, julaften. Ikke helt som julaften skal være... Våknet opp mutters alene, ingen Askepott, ingen julestrømpe, ingen juletrær med masse gaver under. Stusselig... Fikk litt julestemning da jeg lagde kakao og åpnet gavene mine med julemusikk i bakgrunnen, men det gikk fort over... Resten av ettermiddagen gikk med til å momse sjokolade og se på film. På kvelden gikk alle de besteste jentevennene ut og spiste yakiniku - grillet kjøtt. Yum! Dyrt, men så er det selveste julaften. Og igjen, YUM! Smakte så godt med skikkelig kjøtt etter all ferdigmaten. På veien hjem tuslet vi innom nærmeste konbini, der vi tok bilde sammen med den oppblåste julenissen. Til to gutters store begeistring. Så viste deg seg at disse to var venner av Høye Kvisemannen, som OGSÅ var på handletur. Hårmannvenn, heihei! Hjemme igjen åpnet vi gaver hos Cecilie. Jeg fikk søte Hårmanninspirerte gaver: hamsterklistremerker, og Yongs hjemmelagde mobilbling i form av en Hårmanntegning. Den er dritsøt! Fikk også sjokolade, kopp og mer mobilbling (bl.a.). Vi drakk littebitt, og tuslet bort på karaoken. Der vi moret oss med å synge julesanger, utrolig falske versjoner av pene Johnny's sanger... Drinkene var usedvanlig utvannet i går. Dumme karaoke. Alt i alt, jeg overlevde julaften! Men, neste år (jeg vil fortsatt tilbake neste høst) skal jeg HJEM i julen. Norsk julaften slår ALT. Så, fortsatt God Jul, takk for alle gaver, og kos dere resten av ferien! メリークリスマス！ *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
+ JIU Light Festival og andre tidbits. +
19.12.2008 14:15 La oss gjøre som de alltid gjør på film: de dårlige nyhetene først. 'Dårlige nyheter' referer først og fremst til japanernes forvridde bilde av en ferie er. Det har seg nemlig slik at vi i løpet av de to siste dagene har fått tonnevis med ting å gjøre... 1. Førsteutkastet til vårt store fremføringsprosjekt skal leveres i dag. Vi har hatt en uke på oss, men ettersom læreren samlet inn planen der vi hadde satt opp alt vi skulle skrive om har jeg vært helt lost til vi fikk den igjen i går. Snakk om å få god forbredelsestid. I dag har vi hatt en usedvanlig lang dag, med fire skoletimer, julefest og Light Festival, så prosjektjobbetiden starter NÅ. Yaaay... I morgen må jeg også tidlig opp for å dra på utflukt til Awa-Kamogawa (hvilket jeg gleder meg til, til tross for den dårlige timingen). 2. Rengolæreren synes det var meget passende å gi oss beskjed I DAG om at 'til mandag må dere skrive en tale'. På to sider. Til MANDAG. 3. Andreutkastet til prosjektet skal leveres 27. desember. So much for juleferie liksom... Jeg har aldri følt så intenst hat mot noe før. I dag var jeg to sekunder unna å brenne ned hele skolen. Så, julefesten. Vi burde visst hva som ventet oss, etter den begredelig velkomstfesten var vi jo fullt klar over hva Josai legger i begrepet fest. Vi ble servert litt mat, og så kastet inn i den slemmeste gaveutdelingen ever. Inndelt i grupper samlet vi oss rundt bord der alles gaver lå spredt. Vi trakk en lapp med et nummer, og etter de nummerene fikk vi plukke ut den gaven vi ville ha. Sistemann (meg) har ikke noe valg... Sikkert for å gjøre noe med det kom muligheten 'hvis du ikke liker gaven du har fått, bytt den ut. Den du vil bytte med MÅ bytte med deg.' Makan. Stakkars de som hadde kjøpt gaven man bytter bort! Light Festival var gøy, mørk og KALD. Biiiitende kald. Jeg kom overraskende fort over det faktum at det ikke var noen Hårmenn der, men kulden... Igjen fikk vi se Togmannens suspekte klubb trave rundt i kostymene sine, denne gangen med mer glitter. Vi ble også gledelig overrasket da det viste seg at to heitinger vi hadde sett på toget i går viste seg å være med i ett av bandene som skulle spille. YuuuUMH! Nå må det jobbes, pakkes og dusjes. Sove vet jeg ikke om jeg får gjort... >< Sukk. *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
+ Vaner, vaner, vaner... +
14.12.2008 14:23 Til tross for at det er en stund siden det ble blogget sist har jeg ikke akkurat flust med godbiter til dere. Det skjer seriøst ingenting for tiden. Jeg står opp og går til stasjonen - der vi ser etter våre respektive menn. Togmannen dukker aldri opp lenger, og Hårmannen er uforutsigbar, så vi morer oss med å se på P-mannen (Piercingmannen), som til tross for sitt bittelille hode er fryktelig søt. Og han har piercet leppe, hvilket alltid er et pluss. På skolen skjer det heller intet spennende. Hårmannen har to uker på rad manglet i torsdagslunsjen, en utvikling jeg ikke synes noe om. Jeg liker vaner. Timene er fortsatt meh, jeg er fortsatt alltid trøtt, visse mennesker irriterer fortsatt vettet av meg osv. Blablabla. På fredag hadde vi et totalt bortkastet kurs i trafikksikkerhet. Vi ble prakket inn i et AV-rom (jeg tenkte 'omg, Hårmann-klasserom') og fortalt om alle farene ved å danse rundt i veier o.l. Jada. Dette var nytt for meg. Selv om alle koreanerne er dumme som brød og ikke skjønner at de ikke kan sykle som fyllekjørere betyr ikke det at alle er retards. Sukk. Jeg moret meg med å sende klagemeldinger til min Mixi-venn (Mixi er japans versjon av Facebook). På lørdag spanderte vi på oss ukens andre karaokebesøk, i anledning Ingers bursdag. Var like gøy som alltid, og resulterte igjen i at jeg sov bort halve søndagen. Og våknet med hodevondten fra helvete. Mer klaging til Mixi-venn. Japanere reagerer forresten noe helt ekstremt på at man har vondt noe sted. Da jeg sa jeg hadde vondt i hodet skrev Mixi-venn tilbake 'Waaah, går det bra med deg?!? Seriøst, jeg blir bekymret!!'. Da jeg en gang i timen sa til læreren at jeg hadde vondt i hodet brukte han lang tid på å forsikre seg om at det gikk bra, og om jeg trengte å dra på sykehuset (hello...). Det er bare her man rusher til sykehuset med en brukket negl... Seriøst. Hypokondere hele gjengen. Aaanyways. Etter å endelig mannet opp energi til å gå og kjøpe vann endte jeg og Cecilie opp med å vandre fra konbini til konbini i jakt på de beste host-bladene. Jeg hamstret kjærligheter til morgendagens store prosjekt Led Oppmerksomheten Til Munnen. Hoho. I morgen er også forsøk 9998487792 på å hilse og smile. Jeg skal klare et lite nikk. Skal. Det har blitt på tide å dusje nu, så jeg sier toodles for now. Kommentarer gir fortsatt stjerne i boka! *- - - - - - - -
3 comments
- - - - - - - -*
+ +
07.12.2008 12:11 Sankyuu er herved overstått, og igjen sitter den trøtteste Katinkaen noensinne. Kanskje sett bortifra hun som vandret rundt dagen vi kom. Det er søndag i dag. Søndager er til for å sløve. Ikke for å ta eksamner. Det har ikke japanerne skjønt... Så i dag var det bare å finne seg i å dra seg ut av sengen kvart over seks (!!), gjøre sitt beste for å se levende ut, for så å tusle til toget. I iiiiisende kulde. Desemberværet har endelig kommet. Etter toging, toging og atter toging kom vi vel frem til universitetet prøvelokalet var i. Vel frem kom også tusenvis av andre utlendinger, så litt fullt, det var det. Fortsatt kaldt. Vi fant rommet vårt, satt oss ned og ventet. Lenge. Etter lang introduskjon om regler og sånne uviktige saker (som de gjentok før HVER av de tre delene av eksamen, sheesh. We get it!) og meget nøysommelig utdeling av oppgaver var det bare å kjøre på. Først kanji og gloser. Gikk lett. Så lytting. Gikk lett. Siden grammatikk og lesing. Gikk ikke fullt så lett, men tror ikke jeg står i fare for å stryke. Kos dere med bilder fra turen til toget etter prøven. Woot, hus og slitne mennesker!    Jeg er klar for å sove i flere uker, men verden vil ikke ha det sånn. På tirsdag er det ny oppsummeringsprøve, hør mitt gledesrop! Dagens adventskalendergave var Freia Melkesjokolade. Herregud så godt! *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
+ +
02.12.2008 15:57 I går fikk jeg overraskelsesbesøk fra skolen, og vips (strengt tatt gikk det ikke sååå fort) var gass og varmtvann fikset. Mmmm, varme dusjer, jeg har savnet dere! I timen fikk vi utdelt brev fra barneskolen vi besøkte, jeg fikk fem stykker, yay! (Tonje slo meg med ett, men hun fikk ikke tegninger på sine så det snakker vi ikke om.) Jeg fikk streng beskjed fra noen av dem om å rope hvis jeg så dem igjen, men... Er redd for at jeg ikke kjenner dere igjen småfrøkner... Uansett, det var helt uventet, og man ble nesten helt rørt. . . Også, i dag våget jeg meg inn på postkontoret for å plukke opp den merkelige pakken hjemmefra. Etter litt henging i hjørner og konsultering med postdamer fikk jeg utlevert en klumpete sak. Vel hjemme oppdaget jeg til min store overraskelse at det var den gode gamle adventskalenderen hjemmefra. AAAAW! TUSEN TAKK! Julestemning, here I come! Og det var brunost! Ah, jeg gleder meg til frokost i morgen! Jeg har savnet deg så inderlig, kjære rare osten! Og den søte bamsen for dag to heter nå Alfred og bor på mobilen min. ^^ Skal legge meg i godt humør nå. I morgen er det onsdag, hvilket pleier å bety god sightseeingdag. Yay! Yay-yay-yay! Hyper, jeg, neida! Hihoo! *- - - - - - - -
4 comments
- - - - - - - -*
|