Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com
Linker
Tonje
Powders
06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10
Blogger Blogskins San-x
+ +
 08.11.2008 06:12 Advarsel: et innlegg med mangler på solskinn og enhjørninger. Kort oppdatering om dagene siden forrige innlegg: Onsdag: Første dag tilbake på skolen etter vår superlange helg fikk meg til å innse hvor mye ting går på autopilot her borte. Helgen var så annerledes i forhold til de andre at jeg hadde det morsommere enn på lenge (ikke det at jeg ikke har det gøy ellers, skal en del til før jeg kjeder meg til døde) at jeg nesten hadde glemt hvor ensformig skoledagene er. Det høres sikkert litt verre ut enn det faktisk er, men... Uansett, i lunsjen fikk jeg en hyggelig overaskelse i form av en viss frisert kar som satt mutters alene i hele fritimen. Hårmann, jeg setter pris på at du ser snasen ut selv når du tydeligvis kjeder livet av deg. Torsdag: Ting gikk på autopilot igjen, men vi kom da gjennom dagen. Tonje så ikke snurten av Togmannen hele dagen, desverre for oss rundt henne. Grumpy Tonje slo seg sammen med Emosjonelle Tonje og utgjorde sammen et uslåelig team av slitsomhet. Nå vet jeg litt hvordan det føles å gå rundt og vente uten at ting går som det skal *host*dengrusommefredagenmin*host* så skal ikke hate henne av den grunn. Fredag: Har nå lært meg at det ikke er noe poeng i å speide etter Hårmann på fredager, for på denne dagen forsvinner han tydeligvis fra jordens overflate. Moret meg heller med å betrakte Tonjes heller psykotiske reasksjon på at Togmannen befant seg i kantina, og siden stusse på nevnte manns egne speidetendenser. At han er fascinert av noen av oss er temmelig tydelig. Etter alt vårt arbeid med å prøve å skjule at vi faktisk ser på folk er det nesten litt irriterende å se på at de som ser på oss ikke gjør mye for å være diskré. For min del var det ikke noe å klage på denne dagen, helt til jeg kom hjem og pappa tok kontakt. Da kom de ikke fullt så hyggelige nyhetene. Sokrates er død, farfar har hatt slag. Sistnevnte var tydeligvis ikke fullt så dramatisk som det hørtes ut som, men. Det ble dobbel dose med elendighet, og resulterte i en meget redusert Katinka resten av kvelden. Tanken på å komme hjem uten å bli møtt av en gal, hvit liten klump er ikke så morsom. Og å høre familimedlemmers gråtkvalte stemmer over telefon er rett og slett grusomt. Vi gikk ut og spiste middag i forsøk nummer en på å muntre opp Katinka. Det funket fint, sammen med andre mennesker blir jeg ikke like sappy. Da jeg kom hjem igjen kom desverre all elendigheten tilbake, og ble liggende og stirre på taket i noen timer før Tonje og Cecilie merket Katinkaen de snakket med over MSN ikke var helt som hun skulle. Forsøk nummer to ble da iverksatt. Vi gikk tur i mørket. Gjennom en park der vi stoppet for å leke oss på apparater som hadde blitt bannlyst i Norge, møtte en meget full jente, tok en tur innom spøkelsesbyen 'Togane Shopping Town' - for øvring verdens mest misvisende navn - for vi slo rot på en parkeringsplass like ved leilighetene. Der ble vi sittende i noen timer, mens vi luftet frustrajonene våre. Det hjalp i det minste på humøret. Senere i dag var planen at jeg og Tonje skulle lete mer etter hylleting til skapene våre. Jeg har lyst til å myrde kofferten min, bombesikker på at det er dens skyld at alt er så bajs for øyeblikket. Også blir lett litt lett rotete å ikke ha noe annet sted å gjøre av klærne mine... Hvis bare Tonje kunne gitt lyd fra seg... Jeg hater å vente.  *- - - - - - - -
- - - - - - - -*
|