Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com
Linker
Tonje
Powders
06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10
Blogger Blogskins San-x
+ Trivielle problemer +
 30.11.2008 12:29 For dere som går rundt og tenker 'Hm, jeg lurer på hvordan det er å dusje i iskaldt vann'... Her er svaret dere venter på: VONDT. Yessda. Jeg har vært så heldig å miste varmtvannet - OG gassen. Aner ikke hvorfor eller hvordan, men borte er det. Mangelen på gass er greit nok, jeg kan spise mikromat, men mangelen på varmtvann... Den svir. Bokstavelig talt. Etter å ha utsatt dusjing så lenge som mulig måtte jeg i dag bite tennene sammen og hoppe i det. Auauauau. Kaldt er liksom ikke beskrivende nok... Prikken over i'en er selvfølgelig å måtte vaske det tonnet med hår jeg har... Beklager håret mitt, ingen balsam på deg i dag. Fingrene mine overlevde ikke mer. Takk og lov for air-condition med varmefunksjon. 32 grader, masse klær og en tykk dyne hjelper litt etter isbadet. Fjoh. Isje, dette betyr at jeg i morgen må prøve å kommunisere med Josaimennesker... Curses, curses.  *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
+ Litt hyppige innlegg for tiden... +
22.11.2008 05:38 Er ikke så fryktlig lenge siden jeg blogget sist, men jeg kjeder meg på denne lørdagsmorgenen. Derfor har jeg moret meg med å søke opp Togane på diverse kart, og slik ble dette født:  Kart over Josais område! Med viktige steder markert. Hadde jeg tatt helt av ville hele bildet vært fylt meg piler og dotter som markerer steder folk er observert, men jeg skal spare øynene deres. Vet ikke heeelt hvor synlig alt er, men dere får pusse brillene/stikke nesa inntil skjermen og gjøre deres beste. Fra nå av skal jeg bli flinkere til å laste opp bilder av hvordan området her ser ut. Må bare huske å ta bilder >.< Ett skritt av gangen... Fra livet mitt er det ikke mye nytt å fortelle. Jeg fikk tilbake Stor Prøve Nr.2, og det gikk greit (slo alle venner, yay). Fikk tilbake en øvingsprøve i San-Kyuu (er ikke sikker på stavemåten her altså...), det gikk ikke fullt så bra. Strøk temmelig heftig på Lytteprøven, men etter forsikring fra Mario om at det er den sammenlagte scoren som teller fant jeg ut at jeg var trygg. Fjoh. Må bare pugge gloser som en gal neste uke.... Ellers... Folk flest er vel klar over at mange jenter på ett sted over lengre tid ikke er oppskriften på suksess. Det har vi merket. Uten å gå i dybden kan jeg bare si at jeg er sliten av av visse personer (flertall, og de er helt klar over hvem de er) ikke akkurat er verdens besteste bestevenner for tiden. Ah. Bare hold meg utenfor... Jeg trenger frokost... Bai bai! *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
+ +
17.11.2008 11:13 Liten oppdatering med flere bilder av persongalleriet. Lille-Simba til venstre, Simba til høyre.   I dag lunsjet jeg med Pinky - eller Yui som hun egentlig heter -, samtalepartner nr. 2. Hun og vennene hennes var overraskende hyggelige, og litt mer pratsomme enn godeste Take (sorry gutt... Du er søt og alt det der, men akk så vanskelig å kommunisere med). Tok litt tid før noen kom på hva vi skulle snakke om, men etterhvert gikk det glatt. Yay! Jeg er ikke helt retard! En av venninnene var tydeligvis glad i fotballgutter, så vi brukte noen minutter på å bare si 'サッカーやってる男カッコイイね！' (Gutter som spiller fotball er heite/kule/somethingsomething). Haha! Aaah, jeg elsker å komme i kontakt med folk gjennom fotball! Ikke uventet ble det noen misforståelser. På spørsmålet om jeg hadde kjæreste svarte jeg nei, og det naturlige for alle japanere er tydeligvis å følge opp med spørsmålet om man har en 好きな人 - en man liker. Det var barneskolebesøket all over again. Denne gangen var jeg sniky nok til å svare 'Kaaaanskje', og da hoppet de på meg med en gang. Jeg siktet selvfølgelig til han-dere-vet, men de antok med en gang at det var en hjemme i Norge, og at han spiller fotball. Så jeg fikk masse spørsmål om det var ensomt her uten han, er han en del av de som kom til Japan, pluss en del sukking og 'いいなあ。。。' (hvordan skal man oversette det... Blir noe sånt som 'aaah, er det ikke bra' eller noe). Jaja, jeg gadd ikke rette på dem. :P Har foresten mistanke om at betydningen av 好きな人 er litt mer alvorlig enn det vi legger i 'en jeg liker' hjemme... Også! Da jeg i et øyeblikk tittet ut av kantinen ble jeg møtt av et meget underfundig syn. Følte meg som om jeg var en del av en 'finn fem feil'-oppgave. For der, midt ute på plassen, kom plutselig PG gående. PG bor i Osaka. PG går ikke på Josai. PG er tydeligvis på besøk. Hyggelig overraskelse indeed. I morgen er det Mission: Pek ut alle i persongalleriet. Haha! Oooog, Hårmannen er ikke død. Woot! Han så snasen ut i ruter i dag (det tilsammen hele minuttet jeg så han). Så da krysser vi alle fingrene for at denne uken ikke blir like sightingløs som forrige. That's all for today! Jeg forventer kommentarer! またね～！ちゅっ♥ *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
+ En japansk 小学校 +
13.11.2008 11:04 Etter å ha møtt opp på skolen til vanlig tid, tatt vår daglige prøve og stirret tomt ut i luften i fem minutter fikk vi slippe tidlig ut og trasket avgårde til biblioteket for å møte resten av følget som skulle besøke Toganes barneskole. Det viste seg at halvparten av nordmennene som hadde meldt seg på ditchet hele greia, så vi var seks stykker som trappet opp foran en lettere skuffet Hara-sensei. Etter å ha toget tilbake til Togane (der vi bor, så var egentlig temmelig irriterende å måtte være på skolen den ene halvtimen vi rakk...), og tuslet gjennom duskregnet til rett bak Sunpia poppet skolen opp fra intet. Førsteinntrykk? Opppussingsobjekt av dimensjoner. Det var en meget sliten og grå bygning som møtte oss. Tror vi har blitt bortskjemt på fiks arkitektur på Josai, resten av skolene i området er langt fra samme standar. Til skolens forsvar, de hadde en veldig fin hage... Krøllebusker og bølgetrær og... noe som lignet på gravsteiner, men som mest sannsynlig er minneduppeditter over investorer og sånt. De er visstnok glad i sånne her. Med en gang vi satte føttene innenfor portene følte jeg meg som om vi hadde vandret rett inn i et skoledrama. Gledet meg litt, til tross for frykten for den forhatte self-introductionen vi måtte gjøre. Vi hadde fårr beskjed om at vi ville måtte gjøre dette dagen før, så mens de andre utvekslingstudentene hadde forbredt bilder og lange taler, prøvde vi desperat å komme på andre ting enn at 'Norge er kaldt og ligger i nord'. Vi gruet oss ikke mindre da det viste seg at vi måtte deles opp i grupper. Mange barn og få utvekslingstudenter. Auda. Tonje og jeg tok en seiersdans da vi fikk utdelt samme nummer, men lykken var kortvarig. Fordi så mange ikke møtte opp ble Tonje flyttet til en annen gruppe... Som endte opp med å bare være henne. Jeg var etterlatt alene. Klassekamerater, dere kan brenne litt. Vi ble vist om på skolen, noe som mest involverte at vi sto bakerst i et klasserom og smilte sjenert til alle de supersøte førsteklassingene. De lagde leirefigurer, noen mer gjenkjennelige enn andre... Etter å ha blitt geliedet inn i den iskalde gymsalen ble vi plassert på stoler og bedt om å reise oss etter tur for å si navnet vårt. Barna klappet entusiastisk etter hver person, helt til vi kom til stakkars Hans, som måtte sette seg ned uten ett eneste klapp. Merkelig. Uansett, barna var skolens fjerdeklassinger, og hadde forbredt seg lenge til besøket vårt. De fremførte en finfin sang for oss, holdt små taler (gutten som var ledersnakkemann var sinnsykt søt der han sto og så ut som om han ikke helt visste hvor han skulle gjøre av seg foran alle disse skumle fremmede). Så måtte vi gå i gruppene våre. Kaos brøt ut da barna prøvde å finne de av oss de hadde ansvaret for, det ble mye mysing ned på navnelappene våre og hvisking med hverandre. Til slutt ble jeg leid vekk av to små jenter, til lekestasjonen deres helt bakerst i salen. De presenterte seg på engelsk, så var det min tur. 'Jeg heter Katinka, heihei. Kommer fra Norge, det er dritkaldt, tror faktisk det har snødd der allerede'. Barna: 'Heeeeeeeee?!?! Du tuller! KULT!'. Fantastisk hvor store øynene deres kunne bli. Så skulle vi spille spill! Først ut var noe jeg ikke husker navnet på >< Det henger en stor trekule i en snor, festet til en korsformet tredings hvor alle endene er formet som små skåler. Du holder i den store greia, vipper på hånden så kulen spretter opp, og prøver å få den til å ligge stille i en av skålene. Barna viste, jeg skulle prøve, og har du sett! Nailet det på første forsøk! Mer 'Eeeeeeh!?! KULT!' fra jentene. Etter litt bomming fant de ut av vi skulle ha en turnering. Hvir jeg kunne slå alle fem skulle jeg få en 'special price'. Yaaaaay! Jeg satte ut med friskt mot. Og slo en etter en. Klapp på skulderen til meg. Ble presentert noen sinnsyke origamifigurer som en av jentene hadde laget. En pose, og en medalje formet som en fisk. Aaaaw, så hyggelig! Så skulle vi rullere, og jeg ble vist videre til et bord der de overfalt meg med et tørkle. Jeg fikk bind for øynene og beskjed om å gjøre som de fortalte meg. På bordet lå det et ark med en tegning av et ansikt, og det var meningen at jeg med hjelp av barnas instuksjoner skulle plassere øyne, nese osv på riktig plass. Hold på å fnise meg i hjel når de etterhvert sto og ropte 'Refto!' Refto! Iiiiiiyaaaaa, raito, raito! OK! OK!'. Entusiaster! Etter å ha klart å lage et godkjent ansikt (stakkaren fikk det ene øret nede på haken, men...) skulle de lære meg origami. Jeg feilet totalt på å lage et papirfly som ville holde seg i luften, men slange, DET fikk jeg til! Barna komplimenterte og komplimenterte. Høflige allerede fra de såvidt kan gå de her (Amelia, de er like gamle som deg, du har mye å lære). På vei ut fikk vi nye gaver, kurver laget av oppsamlede melkekartonger. Vi ble fortalt 'de har spart på kartongene sine lenge, så sett pris på dette', haha! De var fine, og det fulgte med et kort med en kanji - min står det 'håp' på - og en liten origamisvale. Ble nesten rørt av alt de hadde gjort for oss. Merker at dette blir et veldig langt innlegg, men dere får bare overleve. Til lunsjen ble vi servert kylling-curry. Vi spiste med de første gruppene vi var i, og mine fem jenter var meget interesert i å finne ut om japansk curry var den beste jeg hadde smakt, om jeg liker det, hva annet jeg liker, hvor har jeg reist, hva er verdens største land (på dette tidspunktet bråstoppet hjernen min. Jeg mener, hva i... Så random ><), liker jeg Japan, har jeg en jeg liker (jeg løy og sa nei, de fniste og stakk hodene sammen og mumlet noe om en eller annen Yusuke. Eh. Hvorfor ser dere sånn på meg små barn?), hva heter erter på engelsk, liker jeg erter, var i dag morsom... Pluss masse jeg ikke helt fikk med meg men nikket med. Seriøøøøøst, de snakker fort! Ble litt glad i gjengen, og det var trist å forlate dem. Da vi skulle gå dukket det opp en gjeng utenfor døren, og de sto der og sang mens vi fumlet med skoene våre. Min lille Yurieko (tror jeg...) vinket meget entusiastisk da jeg gikk ut, og grep tak i hånden min og ristet kraftig. Så søøøøøt! Hun og venninnen hennes var de to som snakket som fosser. Ah, jeg likte de to. Alt i alt, en meget velykket dag. Japanske barn er ikke like skumle som jeg hadde forestilt meg, ikke i det hele tatt. Nesten fristet til å pakke Yurieko ned i kofferten min og ta henne med meg hjem, men tror ikke moren hennes ville satt stor pris på det... Kablen til telefonen min vil ikke samarbeide, men med en gang den vil være snill skal jeg oppdatere med litt bilder. Glemte å ta bilder inne på skolen, så ikke forvent for mye... Til slutt (fordi jeg ikke klarer å blogge uten å nevne dette), i dag markerer én uke uten å ha sett Hårmannen. Sukk. Er han syk? Har han droppet ut av skolen? Er han død? Gjemmer han seg? Toget til skoeln og lunsjen er ikke like gøy lenger... Nå må jeg tvinge fram litt motivasjon til å dykke ned i alle glosene til oppsumeringsprøven i morgen. Argh, jeg hater prøver. *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
+ +
12.11.2008 13:49 I dag besøkte vi den lokale barneskolen, noe jeg hadde gruet meg til lenge. Barn kan være grusomt slemme... Kommer ikke til å legge ut som dette nå, for hjernen min er helt utmattet etter å ha jobbet med 3分スピーチ (3 min. tale) om Titanic. Ikke det letteste i verden... Uansett, ville bare informere om at historien om de søte, små barna kommer i morgen. Så bare vent! Hadde skrevet i dag, men har problemer med å formulere setninger som ikke involverer isfjell og store båter. Så det så. I mellomtiden kan dere kose dere med ett av de nå ganske mange Purikura-bildene mine. Purikura er superpopulært her, man går inn i en fotoboks, velger bakgrunner, tar bilder med fancy poseringer, tusler ut, pynter og stæsjer som man vil, og voila! Ut kommer skrikende (og ofte meget, meget rotete og rosa) bilder av deg og dine medfotoobjekter. It's super fun!  Fra venstre, Cecilie, Tonje, meg og Yong. 'till tomorrow, バイバイ！ Glad i dere ^^ *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
+ +
08.11.2008 06:12 Advarsel: et innlegg med mangler på solskinn og enhjørninger. Kort oppdatering om dagene siden forrige innlegg: Onsdag: Første dag tilbake på skolen etter vår superlange helg fikk meg til å innse hvor mye ting går på autopilot her borte. Helgen var så annerledes i forhold til de andre at jeg hadde det morsommere enn på lenge (ikke det at jeg ikke har det gøy ellers, skal en del til før jeg kjeder meg til døde) at jeg nesten hadde glemt hvor ensformig skoledagene er. Det høres sikkert litt verre ut enn det faktisk er, men... Uansett, i lunsjen fikk jeg en hyggelig overaskelse i form av en viss frisert kar som satt mutters alene i hele fritimen. Hårmann, jeg setter pris på at du ser snasen ut selv når du tydeligvis kjeder livet av deg. Torsdag: Ting gikk på autopilot igjen, men vi kom da gjennom dagen. Tonje så ikke snurten av Togmannen hele dagen, desverre for oss rundt henne. Grumpy Tonje slo seg sammen med Emosjonelle Tonje og utgjorde sammen et uslåelig team av slitsomhet. Nå vet jeg litt hvordan det føles å gå rundt og vente uten at ting går som det skal *host*dengrusommefredagenmin*host* så skal ikke hate henne av den grunn. Fredag: Har nå lært meg at det ikke er noe poeng i å speide etter Hårmann på fredager, for på denne dagen forsvinner han tydeligvis fra jordens overflate. Moret meg heller med å betrakte Tonjes heller psykotiske reasksjon på at Togmannen befant seg i kantina, og siden stusse på nevnte manns egne speidetendenser. At han er fascinert av noen av oss er temmelig tydelig. Etter alt vårt arbeid med å prøve å skjule at vi faktisk ser på folk er det nesten litt irriterende å se på at de som ser på oss ikke gjør mye for å være diskré. For min del var det ikke noe å klage på denne dagen, helt til jeg kom hjem og pappa tok kontakt. Da kom de ikke fullt så hyggelige nyhetene. Sokrates er død, farfar har hatt slag. Sistnevnte var tydeligvis ikke fullt så dramatisk som det hørtes ut som, men. Det ble dobbel dose med elendighet, og resulterte i en meget redusert Katinka resten av kvelden. Tanken på å komme hjem uten å bli møtt av en gal, hvit liten klump er ikke så morsom. Og å høre familimedlemmers gråtkvalte stemmer over telefon er rett og slett grusomt. Vi gikk ut og spiste middag i forsøk nummer en på å muntre opp Katinka. Det funket fint, sammen med andre mennesker blir jeg ikke like sappy. Da jeg kom hjem igjen kom desverre all elendigheten tilbake, og ble liggende og stirre på taket i noen timer før Tonje og Cecilie merket Katinkaen de snakket med over MSN ikke var helt som hun skulle. Forsøk nummer to ble da iverksatt. Vi gikk tur i mørket. Gjennom en park der vi stoppet for å leke oss på apparater som hadde blitt bannlyst i Norge, møtte en meget full jente, tok en tur innom spøkelsesbyen 'Togane Shopping Town' - for øvring verdens mest misvisende navn - for vi slo rot på en parkeringsplass like ved leilighetene. Der ble vi sittende i noen timer, mens vi luftet frustrajonene våre. Det hjalp i det minste på humøret. Senere i dag var planen at jeg og Tonje skulle lete mer etter hylleting til skapene våre. Jeg har lyst til å myrde kofferten min, bombesikker på at det er dens skyld at alt er så bajs for øyeblikket. Også blir lett litt lett rotete å ikke ha noe annet sted å gjøre av klærne mine... Hvis bare Tonje kunne gitt lyd fra seg... Jeg hater å vente. *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
+ +
04.11.2008 10:09 Festival dag tre var temmelig lik festivaldager en og to, med unntak av et par ting. 1) Hårmannen toget med oss til skolen, uventet, ikke noe jeg klager på. Var også gode tegn på at karen ikke unngår oss. 2) Det var isende kaldt hele dagen. Selv de tre sekundene med sol klarte ikke å påvirke kroppstempraturen min. 3) Mangel på filmende Hårmann utover dagen. Faktisk forsvant han nesten med en gang vi kom inn på området. Merket fort hvordan ting ble kjedeligere uten å kunne se etter lysende blå jakker. 4) Mr. Sparkles dukket opp. Vi elsker Mr. Sparkles. 5) Lille-Simba & Co gjør seg definitivt til foran oss. I dag var de der tidlig til en forandring, så underholdning for oss. Fikk bl.a annet se synkron sprading opp trapper. De guttene, de guttene... 6) Lille Onde Alven (fra nå av bare Alven. Jeg har mistanker om at han slettes ikke er ond) i tysk gjeterdamekostyme. Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen: den klubben er heller tvilsom. Hm. Vi gjorde egentlig ikke noe nytt i går før helt på slutten, da det store avsluttningsshowet skulle være. Var litt utdelinger av diplomer og premier (som jeg ikke skjønte noe av, folk jublet og hoiet, men for hva...?), litt prat, litt sipping fra snakkemennene og damene i kjeledresser. Vi avsluttet med å se på en liten film om festivalen. 'AHA!' tenkte jeg, 'så det er DET Hårmannen har drevet med!'. Var fryktelig koselig, for første gang følte jeg litt samhold med resten av folket. Til tross for at vi ble filmet gjentatte ganger, dukket vi ikke opp på storskjermen. Synd. Kanskje vi ble bedømt som for stygge til å blåses opp på veggen? Var egentlig en defintiv mangel på utvekslingsstudenter i fimen når jeg tenker etter... Helt, helt, heeeelt på slutten skulle de ha alle opp på scenen for å danse. Eh. Nei. Vi så på litt. Var interessant å se Tonjes elskede Togmann hoppe rundt i Kina-kostymet som ligner på en pysj. Dansing er helt klart ikke hans greie. Maaaaalplaseeeeert. Alven derimot gled rett inn. Sjokk. Vi toget hjem i åttetiden, kalde og triste over at festivalitetene var over. Jeg vil gjøre det en gang til! Hver helg! Hara-sensei kom på et tidspunkt bort til oss for å informere om at det skulle være helsesjekk i dag. Hva skjer med elendig kommunikasjon fra denne skolen!?! Noen av oss hadde allerede planer for det vi hadde fått beskjed om var en fridag... Ikke jeg, men jeg ville sove. Sukk. Uansett. Det gikk relativt smertefritt. Fikk en smule panikk da vi skulle bli festet til en sugekopplignende sak og legedamen bare dro gensere og BH av. Ingen advarsel. Ekkelt. Tror jeg hadde litt problemer med å holde meg rolig, for fikk gjentatte ganger beskjed om å slappe av mer... Prøv du da damen! Følte meg som en lab-rotte! Ikke lett og ligge og tenke på sol og hundevalper med en halv blekksprut festet på brystet! Nå skal det finnes ut om vi har prøve i morgen, eventuelt lese til den, og sove. Jeg er sinnsykt trøtt for tiden, og holder på å ta livet av Tonje med Fnise-Katinka som dukker opp titt og ofte. Desverre virker det også som om air-conditionen min har gått inn for å pine meg til døde, det er unormalt kaldt på rommet, selv om den står på 32 grader. Sukk. Skal alt være så umulig her? Vil ikke tilbake til normal hverdag... PS: Klikk linken til JUI Festival til venstre. Der er det flere bilder enn det jeg klarte å ta! Til dere som er like mentalt utviklet som pappa: den store tykke linken 'PHOTO' leder til bilder. Siden er det bare å trykke på hvilken som helst av rableriene i margen. Se? Ikke så vanskelig. Resten av siden trenger dere ikke bry dere om. PSS: Jeg savner kommentarer. Gi lyd fra dere, ellers sender jeg Pepperkakemannen og Brunemannen på dere! HØRER DERE? *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
+ JIU-festival dag 1 og 2 +
02.11.2008 11:58 La det være sagt: jeg elsker skolefestivaler. Er nesten verdt å dra tilbake hit neste år kun for å kunne dra på en til.  Til nå har vi rukket å oppleve: ♥ Trappe opp alt for tidlig i den tro at vi skulle dele ut flyers, bare for å finne ut at de ikke er godkjente og ikke kan deles ut. Dette førte til mye dødtid før selve arrangementet startet, så Tonje og jeg gjemte oss så godt vi kunne. Det dukket etterhvert opp to gutter som hang rundt oss lenge, før de forsvant. Var de borte? Nei. De tittet fram bak et hjørne, vi mistenkte de mannet seg opp til å snakke med oss, men fordi vi egentlig ikke orker flere 'Hello' med medfølgende løping og latter gikk vi vår vei. Ble vi kvitt dem? Nei. En av dem dukket opp bak oss på vei til do, utenfor do, og senere ved siden av oss mens vi så på diverse show. Temmelig åpenlyst at han hang rundt oss, men hvis han vil snakke, bare snakk! Det er bare ekkelt når du stiller deg rett ved siden av meg, så går bort, kommer tilbake, går igjen... Mannen, litt mot er ikke å forakte! ♥ Se Togmannen (og resten av den merkverdige klubben hans) prance rundt i flashy kostymer. Skal sies at han slapp billig unna, noen av antrekkene var sjokkerende skrikende og rosa. Alikevel, hans interesser puzzles me. Vi har sett showet hans to ganger nå (den beste stirretiden Tonje har), og i dag meldte jeg meg frivillig til å knipse litt bilder av dem. Så nå har Tonje også stalkerbilder. ♥ Blitt filmet i uendelig mengder av Hårmannen. Hvilket får den innbilske og håpefulle Katinka til å danse av glede, mens den mer rasjonelle og realistiske Katinka er klar over at, joa, han filmer alle. Velger å ta det som (nok ett) bevis på at han ikke synes jeg er totalt avstøtende. Hva den karen egentlig driver med på skolen er et av livets store mysterier... Han er den eneste eleven som løper rundt med kamera, og vi snakker ikke om feriebilder-kamera, men sånn super-filme-greie. Er noen godt voksne menn som filmer hele festivalen... Også Hårmannen. Gah, jeg vil vite hva han gjør! Jeg klager ikke i det hele tatt, for det har vist seg å være lettere å finne han (vel, i går var han overalt, i dag... not so much) enn f.eks Togmannen. ♥ Se superflinke dansemennesker opptre. To ganger. Jeg vil gifte meg med alle danseguttene. Flinke! Heite! Muskler! Fleksible! Er en danseklubb på skolen, men hadde aldri forestilt meg at de var så avanserte. KGB gå hjem og vogg liksom. Akrobatikk, breakdance, hip-hop... Tonnevis av fancy moves. Gah, jeg storkoste meg til tross for at jeg holdt på å fryse av meg alt som finnes av kroppsdeler. ♥ Øvd på vår 'irasshaimaseeeeeee'. Dette roper alle butikkmennesker i Japan. Og det skal de brenne for. Makan til irriterende lyd. However, vi skulle reklamere/huke kunder til den norske boden, og da var den ikke mye annet å gjøre enn å krype til korset og skrike av full hals. Var faktisk litt gøy. Både Togmannen og Hårmannen ruslet forbi x anntall ganger, så nå er de nok sjarmert i senk av våre flotte, nasale stemmer. Må legge til at jeg er tett i nesa for tiden, så stemmen min er ekstra sexy. Ah, perfekt. ♥ Snikfotografert (bl.a) Brunemannen og Pepperkakemannen. Kos dere:  Pepperkakemannen. Snikfotografering er ikke lett, spesielt ikke når fotoobjektene ikke vil så stille. Så dere får finne dere i at det er et elendig bilde...  Brunemannen. Eller, ryggen til Brunemannen, men dere får en idè om fargen hans. ♥ Blitt snikfotografert av den onde lille alven. Tror vi. Ganske sikre egentlig. Det har seg slik at Togmannen og Herr Alv tuslet rundt, før Togmannen gikk i forveien. Så dukket plutselig Herr Alv opp foran oss der vi satt og så på en eller annen sceneattraksjon. Like plustelig var det et kamera i hendene hans, hold sånn helt casually bak ryggen. Litt fikling med knapper, litt vendinger hit og dit - selvfølgelig mot oss - så frem med kameraet, litt titting på det antatte bildet, litt knipsing av andre ting. Så poppet Togmannen opp igjen, og alven ga han kameraet. Jaha ja, så det er HANS kamera... Minnet oss veldig om oss selv på våre 'la oss ta bilder av sikleobjekter'-eskapader. Hmmmm. ♥ Sett verdens råeste live. Bandet het Igirisujin - engelskmenn. De var ravende gale, men akk så morsomme. Kul musikk, kule antrekk, barsk frontmann. Han skal jeg også gifte meg med. Listen begynner å bli litt lang. Tror jeg glemte å ta bilde av dem desverre... ♥ Blitt bedt ut på drinker av Takoyaki-stand mennene. Som var kule nok, men vi måtte hjem. Så vi overlot snakkingen til noen andre, og det ble visst ikke noen drikketur. De husket oss i dag da, overraskende nok. Jeg liker når folk er hyggelige mer enn en gang. ♥ Blitt spandert drikke på av en gammel mann. Vi har snakket med han på super'n, og har du sett! Han dukket opp på festivalen også. Han er ikke ekkel, så gjør meg ingenting å snakke med han, men blir litt satt ut og vet ikke helt hva jeg skal gjøre når sånt skjer. ♥ Blitt sjarmert i senk av tegnespråkklubben. De har en sinnsykt oppvisning der de synger med til sanger på tegnespråk. Ah, de er så søte! Jeg vil ta dem med meg hjem!  Ellers har det vært mye vandring frem og tilbake på området, både for å sjekke ut alle bodene og for å prøve å finne ut hvor mennene våre oppholder seg. Lover å laste opp flere bilder så snart jeg får dem av Tonje. Forresten, gå til Tonjes blogg for flere bilder av persongalleriet. Jeg er for lat til å stjele bilder av henne, og jeg kan ikke html, så ting blir bare rotete her. *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
|