<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/platform.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar/7557376659435490975?origin\x3dhttp://kattalatta.blogspot.com', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com


Linker
Tonje
Powders



06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10


Blogger Blogskins San-x




MusicPlaylist
Music Playlist at MixPod.com
+ +
07.10.2008
11:51


Vi tog toget til skolen igjen. Ingen Hårmann. Ingen Togmann. Varmt. Så trist.

Kom oss gjennom timene (holdt på å sovne omtrent hvert minutt. Det blir kjedeligere og kjedeligere). Med en gang vi slapp ut av klasserommet ble jeg redd for at Take skulle ringe. Hvilket han gjorde. Men vi klarte da å kommunisere sånn halvveis. Han er søt den karen. Han så oss da jeg vandret rundt med telefonen, ropte 'pinku!', jeg snudde meg og så den lysende rosa T-skjorten hans. Fjoh, hadde ikke kjent han igjen ellers.

Ble ikke veldig mye prating med Take i lunsjen, han hadde en venn som var bedre i engelsk og mer utadvendt, så han stjal showet. Men tror vi skal møtes i morgen også, så får ta litt initiativ da. Fikk da med meg at han studerer engelsk, er 19, og fra Hokkaido. Han vet at jeg er 20, fra et rikt område i Norge, at jeg snakkes norsk, engelsk og japansk... Og liker musikk. That's it.

MEN! Gjett hvem som satt i kantinen i lunsjen?! Han er ikke døøøøød!! Så glad! OG! Da vi omsider tuslet ut i solskinnet for å speide og lese litt til prøven dukket han opp med et kamera, og holdt seg i området i en time. Weeeheee, i dag var definitivt en god dag. Rett før vi skulle gå til toget tuslet han bortover mot oss, var helt sikker på at han skulle konfrontere meg med stalkingen. Viste seg at han holder på med en oppgave eller noe, og ville intervjue japanerne ved siden av oss (en gjeng som også snakker til oss,yay. De blir flere). Fikk studert han på kloss hold. Yum. Yum. Yumyumyum. Han har søt stemme. Skulle bare mangle. Ingen dårlig dag i det hele tatt.









Må beklage at bloggen har utviklet seg på denne måten. Hormonene løper løpsk her nede. Alt for mye å se på. Hårmannen min. Skal nok finne deg.


*- - - - - - - - - - - - - - - -*