<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/platform.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar/7557376659435490975?origin\x3dhttp://kattalatta.blogspot.com', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com


Linker
Tonje
Powders



06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10


Blogger Blogskins San-x




MusicPlaylist
Music Playlist at MixPod.com
+ +
21.10.2008
10:25


Phew, I feel better. Blir ikke kvitt meg så lett.

Da jeg våknet i dag følte jeg mest for å sage av meg diverse kroppsdeler, det gjorde vondt. Kroppen min nektet å røre seg, så å komme seg opp og på skolen var uaktuelt. Dermed, borte fra første time.

På stasjonen dukket et kjent fjes (vel, en kjent frisyre, jakke og bag) opp. Gratis kake til de som klarer å gjette hvem! Ett lite plaster på såret, men følte meg fremdeles halvdød. Så sikkert sånn ut også (er godt han gikk til sin vanlige plass under trappen).

I lunsjen dukket et annet kjent fjes opp - herr Hårmannvenn med krøller og briller. Ingen Hårmann. De satte seg rett bak oss. Hårmannen dukket opp. Hårmannen satte seg rett bak meg. Og da mener jeg rett bak meg. Rygg mot rygg. Noen *host* var litt nervøse og visste ikke helt hvor de skulle gjøre av seg selv. Ble en ukomfortabel lunsj. Følte meg fremdeles som noe som ikke burde få leve. Mistenker det var litt feber involvert. Bra han satt bak meg.

Etter skolen dro vi på 百円ショップ - 100 Yen Shop - der alt koster 105 Yen. Misvisende navn. Anyway, jeg rasket med meg neglepynt (jeg har falt pladask for løsnegler og bling her... I didn't see that coming...) og tegnestæsj. Får se om jeg får pustet liv i gamle tegnekunskaper.

Føler meg ikke død lenger. Er glad. I morgen er jeg forhåpentligvis tilbake i normal form.


*- - - - - - - - - - - - - - - -*