<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/platform.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar/7557376659435490975?origin\x3dhttp://kattalatta.blogspot.com', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com


Linker
Tonje
Powders



06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10


Blogger Blogskins San-x




MusicPlaylist
Music Playlist at MixPod.com


+ DisneySea! +
14.10.2008
10:23


I går var det nok en helligdag vi ikke skjønner hva er, men vi hadde da fri, så who cares! Vi dro til DisneySea (det gjorde tydeligvis halve befolkningen også, var syyyykt mange mennesker der)! Happy Katinka!

Sto opp grytidlig, hoppet på toget mot Tokyo, kom oss inn i parken... Og så døde jeg nesten av adrenalinoverdose. Jeg ELSKER DisneySea! Tusenfryd gå hjem og vogg liksom. Aaaah, så mye gøygøygøøøøy!

Den første attraksjonen vi tok var Tower of Terror. Historien er noe om en oppdagelsesmanndude skal åpne hotell for å vise fram sin nye fancye voodooduppeditt eller noe. Desverre for han er duppeditten ren ondskap, og kaster mannen inn i en heis, sender han opp eller ned eller bort eller whatever, og siden har ingen sett han. Durn durn DUUUURRNN! Den er helt genial, man står i kø i hagen til hotellet, så i lobbyen, alt er støvete og slitt. Så kommer man inn i et rom der de forteller historien, duppeditten står der før den plutselig forsvinner (de er skummel...), man går videre. Setter seg i 'heisen' blir kjørt litt oppover. Og sluppet ned. Rett ned. Og så raskt opp. Og ned. Aaaaah, jeg digger den! Hadde jeg hatt muligheten ville jeg sittet der i flere timer!

I DisneySea bor også Ariel, min absolutte favorittprinsesse. Vi lekte oss i hulen hennes, fant statuen av Prins Erik (min store barndomsforelskelse), løp rundt i gangene. Følte meg litt dum blandt alle de tre år gamle barna, men får bare være.

Utenfor traff vi... Den ekte Prins Erik! Wooot! Han lignet på en prikk, komplett med innøvd fløtepussmil. Fikk tatt bilde med han også, haha!




Ellers så vi Timothy Gresshoppe, Langbein og Marie. Marie er barsk, vi kjøpte luer med henne på og håpet hun ville legge merke til det, meeeen. Sniken var for opptatt med å hilse på alle barna.


Indiana Jones ettellerannetAdventure er skummelt. Fikk merker i håndflatene etter Tonjes negler, og satt bøyd ned i vognen mesteparten av turen. Vi sto i kø i omtrent to timer for denne, heldigvis var den morsom! Alt er så fancy bygget opp, sukk.

Skal vi se...På Atlantisturen sang vi 'Bæ bæ lille lam' for full hals gjennom halve tunnelen. Så begynte ting å gå fort, og stemmene dødei litt.

DisneySea er fint, vil bo der. Spesielt etter at det har blitt mørkt og alle lysene er tent, aaaaaah. Pretty lights.

Vi dro hjem i syvtiden, sovnet nesten på toget, leste litt gloser, dusjet og sovnet med en gang jeg la meg ned. Sliiiiiiten. Fortsatt sliten. Skal legge meg grytidlig i dag.


I dag skjedde det ikke noe utenom det vanlige. Dagen begynte som en varm sommerdag, tok toget uten Tonje (hun klarte å sove til fem minutter før vi skulle gå), var ingen Hårmann eller Togmann der. Kom oss gjennom timene, gikk til kantinen, møtte Take, så etter Hårmannen, han var ikke der heller. What? Trodde han var syk. Ikke gøy.

I dag klarte jeg endelig å utveksle mer enn to ord med Take, selv om det ble et par pinlige, stille øyeblikk innimellom der begge prøvde å finne på noe å si. Men vi fikk da diskutert fotball (felles interesse, yay!), mat (felles favorittmat, yay!), hvor vi vil dra, hvor vi har vært, at jeg ikke klarer å lage mat her... Så nå vet jeg litt mer. Skal overtale han til å ta meg med på fotballkamp en gang, så jeg kan få med meg hvem det er vi heier på og sånnt.

Vi dro hjem like sent som vanlig, mye dødtid, bah. Ingen å sikle på. Bah. Gjorde litt lekser i kantinen, jeg la igjen en liten beskjed til Hårmannen (tegning og 'hvor har du blitt av?'), håper egentlig han IKKE finner den med det første. Tror ikke han pleier sitte på det bordet.

Og så skjedde det. Da vi sloss oss gjennom regnet (ja, det kom monsterregn) for å komme oss til stasjonen kom det en skikkelse mot oss med raske skritt. Jeg åpnet munnen for å si 'tenk om Hårmannen/Togmannen kommer gående mot oss nå', men Tonje utbrøt 'er ikke det Hårmannen din?'. Nå pleier hun å si det ofte, bare for å være 'hyggelig' liksom, men denne gangen reagerte jeg faktisk. Og flott var det. For det VAR Hårmannen! Å lykke! Flaks! Jeg kan muligens ha lagd noen rare lyder og gjort ett lite hopp etter at han hadde passert... Kremt.


*- - - - - - - - - - - - - - - -*