Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com
Linker
Tonje
Powders
06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10
Blogger Blogskins San-x
+ +
 30.10.2008 14:24 Blir ikke langt innlegg i dag, jeg har en episode av Maou som venter på meg. Vil bare informere om at jeg fortsatt lever. Fire dager uten nye innlegg er ganske sjeldent, men den siste uken har det ikke akkurat krydd av bloggbare temaer. På mandag hadde vi ny stor prøve. Lesingen til den gikk temmelig dårlig, så forventet å få elendig score, men den gikk fint. Ikke supert, men fint. Fikk også 100 poeng (full pott!) på en Rengoprøve, beviset på at vill gjetting av og til fungerer. Ellers har jeg fått en ekstra samtalepartner, en rosa jente ved navn Yui. Rosa, rosa, rosa, rosa. Øynene mine. Har litt dårlig samvittighet ovenfor Take - herr originale samtalepartner - men gutten er for sjenert for sitt eget beste. Føler jeg er den som må spørre om å møtes hele tiden, for han gir ikke lyd fra seg annet enn på stasjonen om morgenen. Da ikke mer enn en mumlet 'おはようごさいます' - god morgen - fulgt av et bittelite nikk og smil før han ser en annen retning. Sukk. Uansett, skal møte Yui på søndag. I helgen er det nemlig skolefestival! Har alltid hatt lyst til å delta på en japansk skolefestival, så det blir gøygøygøy! Skal prøve å være flink og ta masse bilder til dere! Tonje og jeg skal bruke anledningen til å spore opp Togmannens klubb (hun har vært temmelig redusert denne uken. For lite Togmannsighting. Sånn går det når man velger seg en klubbfantast). På grunn av festivalen har vi også ekstra lang helg. Fri helt til onsdag, yaaaay! I morgen tar vi en tur til H&M i Ginza, Tokyo, gleder meg til å se vestlige klær igjen. Leste noe om at man kanskje måtte stå i kø for å komme inn i butikken, ojda. Krysser fingre og tær. Ellers har jeg laget skikkelig mat for første gang siden vi kom. Har til nå levd på ferdigmiddager og nudler, men i dag kjøpte jeg og Tonje kjøtt og stekte poteter til, namnamnam. Hamstret pasta og pesto også, så kaaanskje jeg kan klare å spise litt normalt etterhvert. Har forresten hatt en meget bra Hårmannuke. Mistenker dette betyr at han forsvinner snart, siden det ikke ligner meg å ha flaks for lenge.  *- - - - - - - -
4 comments
- - - - - - - -*
+ +
26.10.2008 05:17 Ny liste til dere, denne gange forklaring av hva slags fag vi har. JAPANSK: Det 'vanlige' faget, vi har det seks timer i uken. Gjør egentlig alt mulig... Lesestrykker, samtaler, gramatikk. Også dette faget som har alle de dumme prøvene, sukk. Lærerene er Watanabe-sensei og har-ikke-fått-med-meg-hva-hun-heter-men-hun-har-store-tenner-sensei. Watanabe er den kuleste læreren vi har her, han ler med oss når vi ikke klarer å svare, tuller og stuffs. Ikke så mye press fra han liksom. Hun andre virker en smuuuule distré... LESEFORSTÅELSE: Zzzzzzzzzzzzzz... En time i uken, vi får en tekst, leser og prøver å finne ut hva i all verden det var vi gikk gjennom nå. Greit når ting er på barneskolenivæ, men med en gang det dukker opp gloser og kanjier jeg ikke kan blir ting verre. Har gått fint til nå, er ikke et veldig vanskelig fag. Bare... Kjedelig. Synes synd på Haga-sensei, for virker ikke som om han er klar over at vi faktisk ikke tok dette faget frivillig, og dermed ikke har veldig mye interesse for det... MUNTLIG JAPANSK (ELLER NOE I DEN DUR): Snakking! Yaaaay... Vi trenger det. :P En time i uken. Hayashi-sensei virker som om hun drikker fire flasker tran til frokost, hopper nesten rundt i timene også. Blir desverre fort skuffet og irritert, og da... Skummel! Var livredd for timene hennes i begynnelsen, men det er faktisk ikke så ille. Eneste jeg frykter er tre minutters talene... 'Fortell om hva du vil i tre minutter'. Javel ja. ØVING TIL 3-KYUU PRØVEN: 3-kyuu prøven har ingenting med skolen å gjøre tror jeg, bare en prøve vi kan (skal) ta for å få bevis på at vi har bestått et visst nivå, blablabla. Bare terping av gloser, gramatikk, kanji... Helt greit. Omoto-sensei, eller Mario som vi kaller han, er fruity, geek av dimensjoner, og splitter pine gal. Mens vi jobber med småoppgavene våre trasker han rundt og beat-box'er teamsanger fra spill. Var gøy i begynnelsen, men nå er det temmelig irriterende. Han liker også å si 'ne' (ikkesant) etter hvert tredje ord, så minner litt om mine kjære Bærumsfjortisser. Koselig. Har faget to timer i uken. RENGO: Faget of Doom. Seriøst. Det tok tre timer før noen i det hele tatt skjønte hva faget gikk ut på. Læreren (som jeg midlertidig har glemt hva heter, eller har fortreng det...) snakker zero engelsk, til gjengjeld snakker hun veeeeldig fort på japansk. Når hun prøver å forklare hva ting betyr blir jeg bare sittende der med åpen munn og tomme øyne. Det er så fint å ha timer der man skjønner hva man gjør ikkesant? Faget handler om å lære fast uttrykk, substantiver som hører til visse verb osv. Kort sagt, bare gloser. Masse gloser. Jeg har ikke glosehjerne. I det hele tatt. That's it. Til info, en skoletime her er 90 minutter. Laaangt. Mandag, tirsdag og onsdag er greie dager, for da har vi bare to timer (speidetid mellom timene på mandag og onsdag, mohoho), men torsdag og fredag er tre timer i strekk. Vi har ti minutters pause mellom timene, og så lunsjen, men de to dagene er grusomme. Merker jeg begynner å bli litt sliten av skolen... I morgen har vi ny oppsumeringsprøve. Gah. Jeg klarer ikke konsentrere meg. Btw, i går var vi ute med senpaier (de på nivået over oss) og noen av deres japanske venner. Vi var på et japansk spise-og-drikkested. Var gøy. MEN. Da vi ventet utenfor før vi skulle hjem dukket en uventet skikkelse opp i døren. Pepperkakemannen! Han så om mulig enda brunere ut i mørket. Fant da også ut at guttene i klassen også har ledd en del av fargen hans, så han er berømt i den norske leiren. Vi moret oss lenge med å synge Pepperkakebaker-sangen fra Hakkebakkeskogen etterpå. Tror kanskje han merket av vi lo av han, ooopsi. Skylder på alkoholen. Og til nysgjerringe lesere. Hårmannen kan sees her. Tegninger/bilder av resten av persongalleriet kan dere bare glemme så lenge. Skal se om jeg kan snikfotografere noen, men kan ikke love noe. *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
+ +
22.10.2008 14:38 Jeg drømte om Brunemannen i natt. Det var jo... koselig. Hadde finfin kosedrøm om ting dere ikke skal bry dere om men sikkert kan gjette dere til (fælt så ærlig jeg blir på denne bloggen... Hadde aldri fortalt dette i virkeligheten), da drømmeobjektet plutselig ble byttet ut med Brunemannen. Er tydeligvis ikke nok at jeg må se han hvert eneste friminutt på skolen, neida. Han skal hjemsøke nettene mine også. Vær så snill, la meg sove i fred! Jeg er villig til å ofre min førstefødte! I morgen skal vi ha prøve i snakkefaget. Noe som betyr at vi må kunne 9 samtaler utenatt, i forskjellige høflighetsformer, og fra begge sider. Dear God. Heldigvis er de temmelig korte, og læreren har laget maler til og så vi slipper å tenke. Og DET er jeg flink til. Still... Mye å pugge på. I tillegg, samtaleprøve i det vanlige faget også. Sukk. Alle disse prøvene. Er så lei. Så lei. Kan nesten skjønne hvorfor frøken klagebitch i A-206 er så uptight. Nesten. I dag kom jeg og Tonje fram til en skremmende konklusjon. Vi har alltid likt rankinger, og lager lister over alle vi liker, gir dem plasseringer osv... Til nå har det vært KAT-TUNs Akanishi Jin (godbiten som blunker til dere oppi der et sted) som har tronet på toppen. Dagen da han detter ned kommer aldri tenkte jeg. Tonje hadde samme tankegang (involverer en annen KAT-TUNer). However. Jin er på tredjeplass nå. Hvilket betyr at min obsession for friserte elever har gått forbi min obsession som hofterullende pretty-boys. Andreplassen har forresten Yamamoto Yusuke(spør Amelia, spøkelsesgutten fra Hana Kimi). Jeg er litt skremt av denne utviklingen. Skylder på det faktum at Hårmannen er så mye nærmere enn et uoppnåelig idol. Heh. Jeg er ikke gal, jeg lover. Kors på halsen og alt det der. Kommentarer er fortsatt hyggelig. Tonje tok det drastiske steget å klage høylytt (høyskrevet?), men jeg vil være snill. Så Ingrid, Johanna, familie, fast inventar... Kommenter! *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
+ +
21.10.2008 10:25 Phew, I feel better. Blir ikke kvitt meg så lett. Da jeg våknet i dag følte jeg mest for å sage av meg diverse kroppsdeler, det gjorde vondt. Kroppen min nektet å røre seg, så å komme seg opp og på skolen var uaktuelt. Dermed, borte fra første time. På stasjonen dukket et kjent fjes (vel, en kjent frisyre, jakke og bag) opp. Gratis kake til de som klarer å gjette hvem! Ett lite plaster på såret, men følte meg fremdeles halvdød. Så sikkert sånn ut også (er godt han gikk til sin vanlige plass under trappen). I lunsjen dukket et annet kjent fjes opp - herr Hårmannvenn med krøller og briller. Ingen Hårmann. De satte seg rett bak oss. Hårmannen dukket opp. Hårmannen satte seg rett bak meg. Og da mener jeg rett bak meg. Rygg mot rygg. Noen *host* var litt nervøse og visste ikke helt hvor de skulle gjøre av seg selv. Ble en ukomfortabel lunsj. Følte meg fremdeles som noe som ikke burde få leve. Mistenker det var litt feber involvert. Bra han satt bak meg. Etter skolen dro vi på 百円ショップ - 100 Yen Shop - der alt koster 105 Yen. Misvisende navn. Anyway, jeg rasket med meg neglepynt (jeg har falt pladask for løsnegler og bling her... I didn't see that coming...) og tegnestæsj. Får se om jeg får pustet liv i gamle tegnekunskaper. Føler meg ikke død lenger. Er glad. I morgen er jeg forhåpentligvis tilbake i normal form. *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
+ +
20.10.2008 14:14 Føler meg som møkk. Ngh. Har vært trøtt i hele dag, fikk ikke sove i går. Kom hjem, spiste, kollapset nesten på sengen. Så på noen episoder av Taiyou to Umi no Kyoushitsu (til info: Yamamoto Yusuke er fortsatt nombar. Har ikke glemt mine gamle sikleobjekter). Merket plutselig at halsen min kjennes hoven. Det gjør vondt. Nesen min er tett. Skylder på for heftig bruk av aircondition. Ble kvalm. Kastet opp. Har vondt over alt. Jeg vil ikke bli syyyyyk! La oss håpe det bare er søvnmangelen som tærer på meg. Krysser fingrene. Hvis jeg blir syk skylder jeg på deg Cecilie! Curses! Ingen Hårmann i dag. Uforutsigbar for tiden den karen. Kommenter folk. Kommenter! *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
+ +
17.10.2008 16:32 For en dag... Skolen gikk greit, de kjedelige timene var kjedelige som alltid, gloseprøven gikk bra for første gang på en stund (jeg har ikke glosehjerne i det hele tatt. Grammatikk og kanji er my strong points). Lunsjen var kjedelig - ingenting å se på, men det var jeg forbredt på så ingen stor nedtur denne gangen - timene etterpå var greie. Brunemannen dukket opp igjen (seriøst, den mannen har aldri time...). Håper ikke Hårmannen/Togmannen/Playboy synes det er like ukomfortabelt med oppmerksomheten som det vi gjør... Det hadde vært litt ille. Virker eeegentlig ikke sånn. Heldigvis for meg poppet Hårmannen opp - totaaaalt uventet - en liten stund før vi skulle ta toget. Da vet jeg at han lever på fredager også, hvilket er bra. Han spilte basket. Herved lagt til i mitt mentale leksikon. Togmann-update: I går kom han gående med bærende på boden sin, så oss - virket i det minste som det var det som var den utløsende faktoren -, gjorde et rart rykk med hodet, tok et skritt, misten sandalen sin, lo. Cecilie og jeg zoomet inn på foten hans, og våre synkroniserte hjerner la merke til... Sokker og sandaler! FY! Skal sies at det er et ganske vanlig syn her dessverre, men det gjør det ikke mindre stygt. Og Togmannen som ellers er så velkledd. I dag fikk vi også en ikke fullt så hyggelig opplevelse. Hayashi og Hara-sensei tok turen innom på kvelden for å snakke alvorlig med oss om diverse klager vi har fått. Det har seg sånn at det samles folk utenfor leilighetene, ingenting galt i det har alle tenkt. I starten ble visse mennesker temmelig høylytte, og vi fikk klager fra noen av det japanske beboerne. Fullt forsåelig, og folk skjerpet seg. However! Ny klage! Denne gansken fra en visstnok snerpete og sensitiv jente som ikke takler at det sitter mennesker ute i grupper. Heh?! Skal vi ikke få lov til å være sosiale? Selv uten bråk? Jeg kan skjønne at det skal være stille på kvelden, men at vi ikke skal få sitte sammen på dagtid heller er helt sinnsykt. Det er grenser for hvor mange det er plass til inne i leilighetene liksom... Hun mener vi er 'truende' eller noe, men jenta er seriøst ikke helt god. Guttene (som bor nede, og som oftest sitter ute) sier de har prøvd å hilse på henne, men hun bare gjemmer ansiktet og løper inn i leiligheten. Hello... Vi er ikke mordere... Vi biter ikke... Så nå er vi på en slags prøvetid. Lærerne er morsomme, vi har dem på vår side. De presiserte at hun var oversensitiv, og at de ikke tror vi er så ille som hun skal ha det til, men vi skal 'testes'. Hun har visstnok truet med politiet, og kommer til å klage igjen hvis hun ser mer enn to personer sammen, så fra nå av er det bare lov å sitte i par. Sukk. Og dere. Vil dere ha bilder av ting generelt, eller bilde av 'persongalleriet', som pappa så fint kalte det? Litt forvirret. Generelle bilder kan jeg klare, men synes det blir så stygt med bilder her. >< Bilder av folket er verre, jeg vil ikke bli bustet for stalking heller... :P *- - - - - - - -
0 comments
- - - - - - - -*
+ +
15.10.2008 13:35 I dag kom jeg hjem fra skolen, åpnet døren, så en rar boks på rommet mitt... Internettet hadde kommet! Dette blir første innlegget fra mitt eget rom, no more kalde kvelder med alle plaggene i skapet på seg. La oss bruke et øyeblikk på å feire! Woohoo! Dagen ellers gikk som vanlig, bare med mer Hårmann enn vanlig. Hoho. Begynner å få oversikt over timeplanen nå, men han er foreløbig fryktelig uforutsigbar. Føler meg ekstremt stalkerish når jeg vet når han starter og sånn, men jeg garanterer dere at det bare er fordi jeg har lagt merke til ting. Har ikke forfulgt han eller noe, kors på halsen! Anyway, han satt i kantinen nesten hele fritimen og hele lunsjen, så mye tid til å stirre på bakhodet hans. Vennegjengen hans er tydelig interessert i å få med seg det som skjer med utlendingene, for de satt og så bort på oss hele tiden. Han satt vel baklengs på stolen sin etterhvert... (Tar det som et tegn på at han ikke er helt vettskremt etter gårsdagens danseoppvisning). Var et morsomt øyeblikk da Yong fulgte etter Playboy for å få med seg hvem han faktisk er. Frøknen er ikke flink til å holde intensjonene sine skjult, og Hårmann & Friends fikk med seg hele greia. De lo godt. Da vet de i det minste at vi er morsomme, bra det. Etterhvert satte Hårmannen seg faktisk på andre siden av bordet, anntar det bare var for å få med seg mer. Bedre utsikt for meg. Skulle smile til han i dag, meeeen. Jeg er en kylling. Fikk da litt blikkkontakt, så det går fremover. Ah, det er deilig med eget internett. Holder på med å laste ned alle dramaene jeg har gått glipp av mens jeg har vært her, det er mye å ta igjen. Gleder meg til å få med meg slutten på diverse serier! 'Till next time, バイバイ！ *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
+ DisneySea! +
14.10.2008 10:23 I går var det nok en helligdag vi ikke skjønner hva er, men vi hadde da fri, så who cares! Vi dro til DisneySea (det gjorde tydeligvis halve befolkningen også, var syyyykt mange mennesker der)! Happy Katinka! Sto opp grytidlig, hoppet på toget mot Tokyo, kom oss inn i parken... Og så døde jeg nesten av adrenalinoverdose. Jeg ELSKER DisneySea! Tusenfryd gå hjem og vogg liksom. Aaaah, så mye gøygøygøøøøy! Den første attraksjonen vi tok var Tower of Terror. Historien er noe om en oppdagelsesmanndude skal åpne hotell for å vise fram sin nye fancye voodooduppeditt eller noe. Desverre for han er duppeditten ren ondskap, og kaster mannen inn i en heis, sender han opp eller ned eller bort eller whatever, og siden har ingen sett han. Durn durn DUUUURRNN! Den er helt genial, man står i kø i hagen til hotellet, så i lobbyen, alt er støvete og slitt. Så kommer man inn i et rom der de forteller historien, duppeditten står der før den plutselig forsvinner (de er skummel...), man går videre. Setter seg i 'heisen' blir kjørt litt oppover. Og sluppet ned. Rett ned. Og så raskt opp. Og ned. Aaaaah, jeg digger den! Hadde jeg hatt muligheten ville jeg sittet der i flere timer! I DisneySea bor også Ariel, min absolutte favorittprinsesse. Vi lekte oss i hulen hennes, fant statuen av Prins Erik (min store barndomsforelskelse), løp rundt i gangene. Følte meg litt dum blandt alle de tre år gamle barna, men får bare være. Utenfor traff vi... Den ekte Prins Erik! Wooot! Han lignet på en prikk, komplett med innøvd fløtepussmil. Fikk tatt bilde med han også, haha!  Ellers så vi Timothy Gresshoppe, Langbein og Marie. Marie er barsk, vi kjøpte luer med henne på og håpet hun ville legge merke til det, meeeen. Sniken var for opptatt med å hilse på alle barna. Indiana Jones ettellerannetAdventure er skummelt. Fikk merker i håndflatene etter Tonjes negler, og satt bøyd ned i vognen mesteparten av turen. Vi sto i kø i omtrent to timer for denne, heldigvis var den morsom! Alt er så fancy bygget opp, sukk. Skal vi se...På Atlantisturen sang vi 'Bæ bæ lille lam' for full hals gjennom halve tunnelen. Så begynte ting å gå fort, og stemmene dødei litt. DisneySea er fint, vil bo der. Spesielt etter at det har blitt mørkt og alle lysene er tent, aaaaaah. Pretty lights. Vi dro hjem i syvtiden, sovnet nesten på toget, leste litt gloser, dusjet og sovnet med en gang jeg la meg ned. Sliiiiiiten. Fortsatt sliten. Skal legge meg grytidlig i dag. I dag skjedde det ikke noe utenom det vanlige. Dagen begynte som en varm sommerdag, tok toget uten Tonje (hun klarte å sove til fem minutter før vi skulle gå), var ingen Hårmann eller Togmann der. Kom oss gjennom timene, gikk til kantinen, møtte Take, så etter Hårmannen, han var ikke der heller. What? Trodde han var syk. Ikke gøy. I dag klarte jeg endelig å utveksle mer enn to ord med Take, selv om det ble et par pinlige, stille øyeblikk innimellom der begge prøvde å finne på noe å si. Men vi fikk da diskutert fotball (felles interesse, yay!), mat (felles favorittmat, yay!), hvor vi vil dra, hvor vi har vært, at jeg ikke klarer å lage mat her... Så nå vet jeg litt mer. Skal overtale han til å ta meg med på fotballkamp en gang, så jeg kan få med meg hvem det er vi heier på og sånnt. Vi dro hjem like sent som vanlig, mye dødtid, bah. Ingen å sikle på. Bah. Gjorde litt lekser i kantinen, jeg la igjen en liten beskjed til Hårmannen (tegning og 'hvor har du blitt av?'), håper egentlig han IKKE finner den med det første. Tror ikke han pleier sitte på det bordet. Og så skjedde det. Da vi sloss oss gjennom regnet (ja, det kom monsterregn) for å komme oss til stasjonen kom det en skikkelse mot oss med raske skritt. Jeg åpnet munnen for å si 'tenk om Hårmannen/Togmannen kommer gående mot oss nå', men Tonje utbrøt 'er ikke det Hårmannen din?'. Nå pleier hun å si det ofte, bare for å være 'hyggelig' liksom, men denne gangen reagerte jeg faktisk. Og flott var det. For det VAR Hårmannen! Å lykke! Flaks! Jeg kan muligens ha lagd noen rare lyder og gjort ett lite hopp etter at han hadde passert... Kremt. *- - - - - - - -
3 comments
- - - - - - - -*
+ +
10.10.2008 12:28 I dag var seriøst den jævligeste dagen hittil. Bare fordi. Er i vanvittig dårlig humør. Meeen, i morgen er det Ingrids bursdag, så senere i dag skal jentene (og muligens noen andre) på karaoke for å feire henne. Det blir sikkert gøy. Forrige gang vi var på karaoke med bare jenter brukte Tonje og jeg en god stund på å bare rope 'HÅRMANNEN, TOGMANNEN' inn i mikrofonen, etterfulgt av hvining, sipping og dramatisk gestikulering mens andre sang passende sanger i bakgrunnen. I dag skal vi ha med Cecilie, som er omtrent like far gone som det vi er (hun sikler over 'Playboy')... Det kan bli interessant. Har ikke skjedd så mye nytt å blogge om. Vi har fått en ny 'stalker', eller potensiell venn... Vi kaller han Brunemannen, grunnet all brunkremen. En stirrende fyr han der. Og vi så Slipsmannen og Høyemannen igjen, denne gangen i sivil. Kanskje de faktisk er elever? Who knows. De er fortsatt heite. Fordi jeg kjeder meg, og fordi jeg liker lister, skal jeg sette opp en fancy liten sak med alle '-mannen'e. Komplett med forklaringer på hvem de er. HÅRMANNEN: Alle vet vel hvem dette er nå. Sikleobjekt nummer en. Skal gifte meg med håret hans. Ser bra ut med basketball. Vel, ser alltid bra ut. TOGMANNEN: Tonjes sikleobjekt nummer en. Ganske snasen dude. Høy. Observert med sokker i sandalene. HEITE VENNEN TIL HÅRMANNEN: Har bare sett han en gang, men ikke en dårlig kar. SLIPSMANNEN: Første karen vi siklet over, allerede på åpningsseremonien. Lurte på hva han drev med. Dukket opp igjen på velkomstfesten. Ikke vond å se på. HØYEMANNEN: Slipsmannens venn. Poppet opp på velkomstfesten. Som navnet tilsier, høy. Pen. MR. SPARKLES: Brun kar. Må ikke forveksles med Brunemannen, hakket brunere. Skinnende. Spisse sko. Ikke spesielt nombar. BRUNEMANNEN: Brun kar. Må ikke forveksles med Mr. Sparkles. Stalker-tendenser. Tror han tror vi liker han. Det gjør vi ikke. PLAYBOY: Cecilies obsession. Ikke min type. Joggedress, langt hår... Ser ut som han er dyr i drift. Cleans up nicely though. BUTIKKMANNEN: Observert en gang på handletur på Jusco. Husker ikke hvordan han så ut. Var heit. KLUBBMANNEN: Observert en gang på handletur på Kasumi. Husker ikke hvordan han så ut. Var heit. BRILLEMANNEN: Venn av ShunShun (han ikke helt gode japanerduden som bor her), crush på Tonje. En smule skummel. BUKSEMANNEN: Første venn av ShunShun vi ble introdusert for. Søtt ansikt. Gikk rart. Ikke sett han siden. SIMBA Hår like stort som kroppen. Liten. Blond. LILLE-SIMBA: Venn av Playboy. Stort hår, ikke fullt så stort som Simba. Søt. Høy. SØTE VENNEN TIL SHUNSHUN: Innom her og der. Cute as a button. Mistenker han er litt barnslig. Forsatt søt. LILLE ONDE ALVEN: Medlem av Togmannens klubb. Onde øyne. Bitteliten. Blond. Går rart. BARTEMANNEN: Venn av Brunemannen. Har bart. Stygg. Pratsom, stirrende. TAKE: 会話パートナー。 Sjenert, søt. Liker å ringe, ikke sende meldinger (jeg hater telefonsamtaler). PEPPERKAKEMANNEN:Tidligere kjent som Ekstrabrunemannen Må ikke forveksles med med Brunemannen eller Mr. Sparkles. Omtrent dobbelt så brun. Blond. Stygg som bare det. Har sikkert glemt noen. Hukommelsen min er ikke det den en gang var. Bare tre timer til karaoke nå! Trenger underholdning. *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
+ +
07.10.2008 11:51 Vi tog toget til skolen igjen. Ingen Hårmann. Ingen Togmann. Varmt. Så trist. Kom oss gjennom timene (holdt på å sovne omtrent hvert minutt. Det blir kjedeligere og kjedeligere). Med en gang vi slapp ut av klasserommet ble jeg redd for at Take skulle ringe. Hvilket han gjorde. Men vi klarte da å kommunisere sånn halvveis. Han er søt den karen. Han så oss da jeg vandret rundt med telefonen, ropte 'pinku!', jeg snudde meg og så den lysende rosa T-skjorten hans. Fjoh, hadde ikke kjent han igjen ellers. Ble ikke veldig mye prating med Take i lunsjen, han hadde en venn som var bedre i engelsk og mer utadvendt, så han stjal showet. Men tror vi skal møtes i morgen også, så får ta litt initiativ da. Fikk da med meg at han studerer engelsk, er 19, og fra Hokkaido. Han vet at jeg er 20, fra et rikt område i Norge, at jeg snakkes norsk, engelsk og japansk... Og liker musikk. That's it. MEN! Gjett hvem som satt i kantinen i lunsjen?! Han er ikke døøøøød!! Så glad! OG! Da vi omsider tuslet ut i solskinnet for å speide og lese litt til prøven dukket han opp med et kamera, og holdt seg i området i en time. Weeeheee, i dag var definitivt en god dag. Rett før vi skulle gå til toget tuslet han bortover mot oss, var helt sikker på at han skulle konfrontere meg med stalkingen. Viste seg at han holder på med en oppgave eller noe, og ville intervjue japanerne ved siden av oss (en gjeng som også snakker til oss,yay. De blir flere). Fikk studert han på kloss hold. Yum. Yum. Yumyumyum. Han har søt stemme. Skulle bare mangle. Ingen dårlig dag i det hele tatt. Må beklage at bloggen har utviklet seg på denne måten. Hormonene løper løpsk her nede. Alt for mye å se på. Hårmannen min. Skal nok finne deg. *- - - - - - - -
0 comments
- - - - - - - -*
+ +
06.10.2008 14:04 Hårmannen har offisielt gått i dekning. Så slemt. Skal drepe han neste gang han viser seg. Vent, det er ingen god idé. Kjefte. Ikke drepe. Vil nyte synet litt lenger. Hvis han dukker opp. Noe han må, hvis ikke blir jeg sakte gal. Er på god vei. Ellers. I dag møtte vi opp på skolen til vanlig tid, etter instruksjoner om at 'joa, selv om det er velkomstfest i dag skal dere fortsatt ha time og prøve'. Men men men, har man sett, læreren dukket aldri opp. I hans sted kom Mario, vår gale lærer, barks type, morsomme timer med han. Vi fikk beskjed om å fylle ut diverse 'self-study-ark', meeeen. Jentegjengen gikk heller ut for å kjøpe frokost (håret mitt brukte for lang tid på å krølle seg, så fikk ikke spist før jeg dro) og konsertbilletter. Konsertbilletter ble det lite av, maskinen var visst dum. Beats me, var ikke til meg uansett. Sååå, under velksomstfesten ble vi først plassert i en stor sal, der vi fikk høre på diverse orkester/korpsmusikk. Vet folk at jeg ikke takler korps? Var noen øyeblikk der underleppen min ville drepe meg. Vanskelig å ikke le. Men de var flinke. Det var trommer. Jeg liker trommer. Under lunjsen (ikke speidelunsj, festelunsj) fikk vi klaustrofobi av alle menneskene inni den lille kantinen. Kineserne så ut som om de aldri hadde sett mat før. Griser. Stresset meg. Ellers, i mangel på Hårmannen og Togmannen, siklet vi på Slipsmannen (fra åpningsermonien) og hans 'nye' venn Høyemannen. Ja, vi liker å gi dem navn etter kjennetegn. Uansett, de er temmelig snasne. Sikkert en god del eldre enn meg, men. Snasne. Desverre var kineserne i veien nesten hele tiden. Dumme kinesere. Siste post på programmet var presentasjon av klubbene på skolen. Vi fikk oppvisninger fra karateklubben, kendoklubben, musikkklubben (var et band, vet ikke halt hva de kaller seg), og 'vi-har-på-oss-nasjonaldrakter-fra-andre-land-klubben'. Sistnevnte er Togmannens klubb. Han dukket ikke opp. Hans lille venn med rosableket hår var der, litt nervøs for at han skulle gjenkjenne oss som stalkerne, men det gikk bra. Lurer på om Tonje joiner den klubben... Etter skolen var det rett hjem (hvilket betyr henging på skolen i en time ekstra før toget går) for vi skulle få besøk av Hara-sensei. Inspisjon av leilighetene. Det var heftig rydding i går. Det viste seg å være totalt bortkastet, for hun snakket med oss ute i gangen/verandaen, ga oss pærer store som hodet mitt og gikk sin vei. Vel, da er jo leiligheten min ren. I morgen skal jeg ha første 'date' med Take, lunsj sammen. Tonje og hennes samtalepartnere skal joine oss, hvis det er greit for Take da. Har ikke spurt ennå. Mistenker at jeg ikke kan sikle like åpenlyst over Hårmannen hvis han faktisk dukker opp. Men krysser fingrene for at jeg for snike til meg noen glimt her og der. Må sørge for å sitte på riktig side av bordet. Savner Hårmannen. Hvor er duuuuuu?!? *- - - - - - - -
0 comments
- - - - - - - -*
+ +
03.10.2008 11:23 Ingen Hårmann i dag heller. Gjemmer han seg? Kan ha noe med at jeg ikke hadde lunjspause og dermed ikke fikk sitte i kantinen, men... Trist. Trenger min Hårmanndose. Savner han allerede. Dette er litt ille. Får se på bildet mitt så lenge. Patetisk. I går kveld fikk vi nærmere kontakt med en av japanerne som bor her. Shunsuke er navnet, virker som en badass, har ikke fryktelig godt inntrykk av han. Vennene hans er derimot hyggelige. Yuusuke og Eisuke er innom hele tiden, vi mistenker at Shunsuke viser fram de norske jentene. Så det så. I går mannet de seg opp til å komme bort å snakke med oss mens vi prøvde å pugge gloser, men desverre forstår vi mer enn vi kan si så samtalen ble heller stusselig. Menmen, selskap er hyggelig. I dag våknet jeg med migrene. Yay. Helt fantastisk. Drømte at det lå en stor stein på hodet mitt, og da jeg våknet i firetiden var det dunk-dunk-dunk som bare det der oppe. Hater å ha vondt i hodet. Jeg misset første time, emn det gikk over tidsnok til at jeg kunne dra til skolen til andre. I lunsjen ble vi presentert for våre 会話パートナー, samtalepartnere. Min er Mizushima Takeshi, fikk beskjed om å kalle han Take. Vi er på kallenavnstadiet allerede, så hyggelig. Da slipper jeg i det minste å stresse med alle høflighetene med etternavn og greier. Uansett, vi fikk ikke snakket så mye sammen i dag (var bare fem minutter igjen av lunsjen da vi slapp ut) men etter en skummel telefonsamtale (på japansk, man) fikk vi avtalt å lunsje sammen på tirsdag. Får se hvordan det går. Siste time ble avlyst, så ingen prøve, yay! På mandag er det velkomstfest, så ingen fritime til å speide. Dermed ingen Hårmann da heller. Får håpe han dukker opp på toget. Begynner å bli en stund siden siste sighting. Sukk. Stalkerblogg. Ojda. *- - - - - - - -
0 comments
- - - - - - - -*
+ +
02.10.2008 11:51 Yooooosh. Jeg kjeder meg i kveld. Klokken er syv, må egentlig lese litt til prøven i morgen men er ikke i humør i det hele tatt. På tirsdag tok jeg og Tonje en privat tur på karaoke ettersom vi holdt på å gå på veggen av kjedsomhet. Vi sang så det suste, sanger vi kan, sanger vi ikke kan men vil kunne, og sanger vi rett og slett må øve voldsomt på. Til vår forbauselse oppdaget vi at vi kan legge til noen fler sanger på listen over ting vi kan synge i offentlighet. Så nå slipper våre med-karaokere å lide seg gjennom de samme sangene for ørtende gang. I går tok vi igjen toget til skolen i håp om at visse andre skulle dukke opp på stasjonen, men... Det var dårlig med folk helt til Hårmannen kom løpende for å rekke toget. Han gikk desverre forbi vognen vår, men fikk da et glimt så jeg overlever! I lunsjpausen dukket han opp igjen, denne gangen tre bord bortenfor der vi satt, i mellomrommet mellom Tonje og nestemann. Perfekt utsikt i en time! Jeg tok et snikfoto av han også, stalkertendensene mine begynner å vise seg. (Togmanner var det heller dårlig med den dagen, Tonje ble grumpy.) Etter skolen vår over var det rett hjem for å komme seg gjennom den massive mengden lekser: to ark, en tale og skrive, ett rollespill å øve på, og flere dusin kanjier til prøven i dag. Jeg begynner å bli smålei alle prøvene. Men siden det ikke er så mye annet å finne på her har vi i det minste noe å gjøre... I timen i dag oppdaget vi til vår ergelse (eller, var egentlig lettet) at rollespillet var totalt glemt av læreren, så so much for å ha stresset med det... Måtte ikke holde tale heller, kanskje like greit ettersom den var teeeeemmelig elendig. Hårmann-update: To sekunders glimt i en liten pause. Yay... Satt ute med Tonje i lunsjen for å holde henne med selskap i hennes søken etter Togmannen. Han dukket ikke opp. Det gjorde ikke Hårmannen heller. Damn it. Han holdt seg inne i kantinen ble jeg fortalt av resten av gjengen. Bummer. Etter skolen hang vi rundt i nesten to timer for å speide. Togmannen dukket endelig opp på sin tidligere faste plass, Tonje var sjeleglad. Me, not so much. Kjeeeedeeeet meeeeg. Og det gjør jeg nå også. Det er virkelig ikke mye å finne på som ikke koster penger... *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
|
