I dag tok vi den lange turen inn til Tokyo, nærmere bestemt Harajuku - stedet for billig shopping og spesielle klær. Det var ikke merkbart billig, men jeg kjøpte en veske og en topp, pluss utallige dingledangler til mobilen (er visst et must i Japan, og det gjør meg ingenting!). Harajuku er også berømt for sine mange idolbuttiker, og Tonje og jeg var innom tre stykker der vi gående å stirre på alle bildene av våre favoritter. Det var å mange jeg vil kjøpe med meg hjem! Er sikker på at jeg kommer til å blakk emeg etterhvert. :P I den siste butikken vi var vi kom vi over et stort display med konsertbilletter. Til Uedas solokonsert, den vi har siklet etter å dra på! Etter ett par sekunders tenktid kjøpte vi to stykker til 450 kr hver. ikke dårlig! Er nok ikke de beste plassene, men OMG! Neste lørdag skal jeg på konseeert!
Tokyo er - hold dere fast - stappfullt av mennesker, selv på fredag dagtid. Fikk nesten litt klautrofobi, men flere mennesker betyr også flere ikke-helt-vondt-for-øyet-gutter å se på. (Ja, jeg har en forkjørlighet for japanske menn.) Vi koste oss! Vi spiste pannekaker med iskrem, namnam, og trasket rundt til føttene våre ville dette av. Så var det å ta toget hjem, i det jeg mistenker var rushtid, for det var
fullt på togene! På et av togene - som vi heldigvis ikke skulle på - sto folk nesten med nesen mellom dørene liksom... Glad jeg ikke bor på et sted med så mange mennesker!

På vei hjem til leilighetene stoppet vi for å kjøpe mat og spise middag. Vi gikk på en resturant vi har vært på før, hvor maten var god og ting gikk fort, men i dag virket det som om de hadde skrudd på anti-utlendinger-funksjonen sin. Det tok en halv time fra vi satte oss til vi fikk bestillt (jeg sverger, de unngikk bordet vårt som pesten) og 20 minutter til før maten kom. Hmph. Jeg hater å vente.
Ellers må jeg bare unnskylde at det ikke er noen bilder her ennå. Jeg har ikke kamera annet enn de på mobilene, men de fleste bildene herfra er på den japanske, som jeg ikke har satt meg inn i overføringsprosessen ennå. Så det kommer. Håper jeg.