<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/platform.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar/7557376659435490975?origin\x3dhttp://kattalatta.blogspot.com', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com


Linker
Tonje
Powders



06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10


Blogger Blogskins San-x




MusicPlaylist
Music Playlist at MixPod.com
+ Reisenervene melder seg +
07.09.2008
16:11


Så sitter jeg her da... På rommet mitt som ikke lenger føles som mitt, bare kaldt og bart, med kofferter rundt meg. I morgen drar jeg, og blir borte i fem måneder. Det har ikke helt sunket inn, men hver gang jeg tenker på det slår det meg hvor lenge jeg skal være borte fra alle de jeg er mest glad i. Det er litt vanskelig, sukk.

Jeg hadde bursdag på fredag, og i går var jeg ute med vennene mine på en kombinert avskjeds/bursdagsfeiring. Jeg hadde gruet med til den dagen i flere uker, for jeg kjenner meg selv og visste at det kom til å bli stygt. Og det ble det. Ting gikk fint helt til folk skulle dra hjem... Da kom de første tårene. Det ble bare verre og verre, og endte med at jeg og Ingrid ble sittende ute og hikste før vi kapret en taxi og kom oss hjem. Det ble den tristeste drosjeturen jeg noensinne har tatt. :(

Jeg gruer meg fortsatt, men ting er ikke like ille i dag - takk og lov. Jeg har pakket ferdig - det gikk sjokkerende lett når jeg først kom i gang. Det eneste som gjenstår nå er en siste familiemiddag og 'kvalitetstid' før jeg skal sove, stå opp, og sette kursen mot Gardemoen. Hvor det blir nok en avskjedsscene... Gruer meg fryktelig til å si hadet til familien, kanskje mest til lillesøsteren min som skal være med til flyplassen.

Tviler på at jeg kommer til å innse at jeg faktisk har flyttet til Japan før det har gått en måneds tid og jeg er fullt i gang med studiene... I mitt hode er dette fortsatt bare en lang ferie.


*- - - - - - - - - - - - - - - -*