<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/platform.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar/7557376659435490975?origin\x3dhttp://kattalatta.blogspot.com', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com


Linker
Tonje
Powders



06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10


Blogger Blogskins San-x




MusicPlaylist
Music Playlist at MixPod.com


+ +
18.09.2008
13:21


Jaaa. I går og i dag har vi hatt våre første dager på Josai. Det har bare vært orientering, så jeg vet ennå ikke hvordan det er å studere her. De første timene er i morgen, klokken halv ti - yay.

I går var det først velkomstseremoni, en langtrekkelig affære. Rektor (eller styreleder, hun hadde den mest flashy'e drakten) snakket evig lenge - på japansk. Jada. Så var det introduksjoner av alle andre med mindre duppeditter på kappene sine, maaaasse bukking og mer snakking på japansk, før vi fikk en liten pause. Vi fikk utdelt ris: rosa, seig, og med brune klumper som var gudene vet hva. Ikke godt.

Etter lunsj ble vi flyttet til ett nytt rom (en av mange forflytninger i løpet av dagen) der vi skulle ta den fryktede prøven. Som var latterlig. Det var avkrysningsprøve, enkelt nok. Problemet var at ALLE fikk samme prøve, de som har studert i ett år, to år, tre år... Så jeg fikk en smule panikk da det plutselig stoppet helt opp for meg, men så lettet igjen da det gikk opp for meg at dette var ting vi aldri hadde hatt om. Så det gikk bra!

Etter prøven ble vi flyttet igjen. Nye introduksjoner. Lange introduksjoner. De liker å snakke disse japanerne. Jeg var sliten, trøtt og lei. Vi fikk utdelt masse skjemaer (en annen ting japanerne er glad i), en temmelig heftig bok full av regler eller noe... Den var på japansk, og jeg er ikke dreven nok til å tyde alt i den. Nesten ingenting faktisk.

Men så endelig, etter gruppebilde og enda et skifte av klasserom, fikk vi gå. Vi ble kjørt nesten helt fram, deilig. Vi tok et raskt pit-stop i leilighetene for å dumpe alle de tunge bøkene, og gikk ut for å spise. Curry igjen, namnam!

Etter middag tok jeg og Tonje en ny tur på Wonder Goo, plukket opp et blad til (enda flere fine bilder og plakater) og en fotobok. Her til lands vet de hvordan de skal pimpe stjernene sine altså.

Vi fangirlet litt på verandaen, spilte litt DS, også sluktet jeg rundt tolv. Var utslitt!


I dag var det en ny dag med uendelige monologer fra lærerne. I dag hadde jeg seriøst lyst til å fordufte, så kjedelig har jeg ikke hatt det på leeeenge. Vi fikk hjelp til å fylle ut skjemaer, fikk utdelt timeplaner... Det var vel egentlig det, fordelt på nesten seks timer. Gah.

Høydepunktet i dag var det lange friminuttet, da vi spiste i kantinen - koster 15 kr for stooor varm lunsj. Woah! -, tuslet litt rundt og bare frydet oss over alt (eller alle) vi kunne se på. Hvis hjernen min dør av å være her kommer i det minste øynene mine til å kose seg.

Vi var ferdig halv fem, og fikk endelig utdelt sykler! No more walking! Aaah. Vi syklet hjemmover, stoppet for litt shopping, matinnkjøp og likaness. Veien hjem var definitivt kortere uten å måtte humpe bortover på vonde føtter.

Senere i kveld skal vi kose oss med Kanjani8-konserten, weee. Det er så gøy å ha mentaliteten til en fjortiss, hah.

By the way... Det er en tyfon på vei, og den skal visst komme hit på lørdag. Nooooooo! Ueda-konserten vår! Jeg vil gå om jeg så må sloss meg gjennom ild! Desverre tenker ikke tog det samme, de stopper å gå om det blir for ille. Crapcrapcrap. Crapcrapcrapcrapcrap!


PS: Det er lov å legge igjen en kommentar når dere leser. Vet det bare er nærmeste familie, men det hadde vært hyggelig å høre fra folk.


*- - - - - - - - - - - - - - - -*