Katinka
20
JIU, Togane, Japan
kattalatta@hotmail.com
Linker
Tonje
Powders
06/08
07/08
09/08
10/08
11/08
12/08
01/09
02/09
07/09
08/09
09/09
10/09
11/09
01/10
02/10
Blogger Blogskins San-x
+ +
 29.09.2008 12:47 På tide med en liten oppdatering. Fredag var en grusom dag. Det blåste, blåste mer, og enda mer. Håret mitt har aldri vært så bustete før. Som for å bevise at universet er i mot meg så jeg ikke snurten av Hårmannen (dere må overleve updates om han en stund fremover) mens Tonje koste seg med å gni inn det faktum at Togmannen var rett foran oss hele lunsjen. Dårlig humør, that's me! På lørdag var det utflukt med alle utvekslingsstudentene. Vi skulle møte på skolen 9.15, så det var opp klokken syv... Ikke min foretrukne våknetid. Turen gikk til Naritasan, et gammelt tempel halvannen times kjøring fra Togane. Takk gud for Mp3-spillere. Tempelet var finfint det (skal legge ut bilder en gang i fremtiden, orker ikke overføre nå). Det var massevis av bygninger, trær i alle fasonger, små skilpadder, koi-fisk, gravstøtter, merkelige seremonier... Det var koselig, jeg liker gamle templer! Oh! Vi ble stalket av en skummel kineser inne på området. Creepy! Etter tempeltitting og japansk lunsj (som smakte helt greit, er ikke veldig glad i kalde nudler og rare sauser, masse småplukk jeg ikke kan identifisere osv.) busset vi videre til et historisk museum. Det var overraskende spennende, til et visst punkt. Timevis med trasking blir kjedelig i lengden, selv om jeg er superfascinert av arkitekturen og klærne. På kvelden var det ny karaoketur, med 'alt du kan drikke' opplegget. Woohoo! Jeg og Tonje gaulet i vei på noen av de etterhvert kjente sangene våre, mens de tre japanerne som var med moret seg med å synge med i bakgrunnen. Tror vi scoret noen poeng der, yay. Denne gangen holdt vi ut til stengetid, gikk til nærmeste resturant og snackset litt for vi stupte i seng og sooooooov. Mmmm, søvn.  Hedda, Tonje og meg på karaoke. På søndag sov vi lenge, dro for å kjøpe litt mat men endte opp med å shoppe. Vi har nå pålagt oss selv shoppingforbud i lang tid framover. Spare penger! Mer er det ikke å si om den dagen. I dag hadde vi planlagt et lite ekspriment. Vi mistenker at Togmannen til Tonje liker å vise seg fram (og er fullt klar over at vi ser på han), så vi skulle ta toget, være på stajonen når han kom, og se om han stilte seg i plain view. I stedet ble deg jeg som fikk en gad start på dagen, da Hårmannen dukket opp i god tid, og endte opp på samme vogn som oss. Han var ved siden av oss hele tiden på vei fra stasjonen til skolen, og jeg klager ikke. (Togmannen løp forbi vognen var rett før vi skulle kjøre) I lunsjen poppet Hårmannen opp igjen, mens Togmannen tydeligvis hadde funnet bedre ting å gjøre enn å henge rundt oss, så han så vi ikke noe mer til. Nå vet Tonje hvordan jeg hadde det på fredag. Hah! Ellers er det fryktelig kaldt i dag. For første gang siden vi kom er det under 20 grader og det regner bøtter. Værmeldingen sier det er tyfonen i Taiwan som ødelegger sommeren for oss, yay, en tyfon til. Gleder meg som til julaften. Og så. Husker folket mordet her? Politiet har fremdeles ingen anelse om hvem som drepte stakkars lille Narita, og de deler ut lapper på Super'n om 'vet du hva som skjedde'... Skummelt! Vi tør ikke gå alene ute på kveldene (ikke det at vi gjorde det før, men...), waaa, det er ekkelt! Til tross for løpske mordere og stalker-kinesere har jeg det tipp topp! Så ha det gøy hjemme i kjedelige Norge så lenge!  *- - - - - - - -
0 comments
- - - - - - - -*
+ +
24.09.2008 13:30 La oss ta de koselige nyhetene først: På mandag bestemte vi oss for å ta toget til skolen, ettersom det duskregnet og Hedda er småsyk. Det viste seg å være en god plan. Vel fremme på stasjonen fikk jeg øye på en meget snasen dude, god start på dagen! Da han snudde litt på hodet så jeg at han hadde shavet nesten halve hodet (sånn over øret), men han var yummy anyway. Vi døpte han Hårmannen. Desverre for meg hadde Tonje også peilet seg inn på en, og vi tuslet bort for å stå så nærme han som mulig. Gjorde egentlig ikke så mye, for han var ikke vond å se på han heller. Denne karen ble hetende Togmannen. I den laaaange pausen (vi har en fritime før lunsj) satt vi ute og speidet. Gjett hva vi så etter. Hehe. Tonje var heldig, Togmannen er tydeligvis med i en klubb som har satt opp stand rett foran der vi sto, så hun hadde god utsikt hele dagen. I går var det helligdag her til lands, så vi hadde fri og tok turen inn til Tokyo igjen. Til Shibuya. Familiemennesker husker nok Shibuya som stedet med alle dukkejentene. Jeg hater Shibuya. Intenst. Still, vi dro, trasket rundt i timesvis inne på det stappfulle senteret (det er nok en folkesport å se hvor mange japanere som passer inn per kvadratmeter), spiste koreansk mat (nam!), og trasket mer. Til info: Tonje er en slitsom shopper, og hun sier det selv. Når hun ikke finner noe blir det bråk for oss andre. Det hjelper lite at Anne Marie bruker årevis på hver butikk hun vil inn i, sånn at vi andre må vente. Og vente. Og vente. VI så en host, gøygøy! Han prøvde nok å få folk inn i klubben sin, men det eneste vi så han gjøre var å sjekke ut alle jenterumpene som gikk forbi. Vi lo. Så i dag. Min dag startet fantastisk, Hårmannen viste seg allerede før første time, woohoo! I dag hadde vi også lang pause, så etter litt mat satte vi oss ut i solskinnet. Der var visst Hårmannen igjen! Heldig! Han ble sittende i synsfeltet mitt nesten hele fritimen så jeg koste meg stort. Togmannen dukket også opp, så jeg og Tonje moret oss med å late som om vi snakket med hverandre mens vi fulgte med på våre respektive menn. Jeg gleder meg til i morgen! Så... For noen dager siden dukket det opp en nyhet om en liten jente som var skadet/savnet/drept her i Togane (jeg fikk ikke med meg alt de sa). Uffda. I dag leste vi på nettet at det er en fem år gammel jente som ble funnet drept, naken, i Tama, Togane. Det er der vi bor det. Ajajaj. Rett rundt hjørnet liksom. Ekkelt. Det står ingenting om mistenkte eller noe, så det vandrer en morder rundt her. Skummelt! Og mens vi er inne på temaet barnedrap, vi har snakket og tenkt mye på nyheten om lille Koki-kun som ble funnet drept i en park - langt vekk, men stakkars gutt -, kvalt av sin egen mobil-strap. Nå viser det seg at moren drepte han. Så koselig. Dobbelt opp med grusomme nyheter denne uken. Det var det. Snakkes! Og... Kommenter! Jeg vil ikke føle meg alene! *- - - - - - - -
0 comments
- - - - - - - -*
+ +
20.09.2008 13:18 Woah! Woahwoahwoahwoah! Det kom ingen tyfon! Eller, den kom natt til i dag. Hvilket betyr... VI VAR PÅ KONSEEEEEERT! Ueda! Det var helt uvirkelig å være i samme rom som han! Dagen startet klokken syv, hoh, tidlig. Ble så lettet da jeg skrudde på TV'en og så at tyfonen allerede var langt til havs. WOOT! Ti på ti tok vi toget innover mot Tokyo, der vi skulle bytte til et tog fra et privat selskap - vi greuet oss skikkelig, trodde ikke vi kom til å skjønne noe som helst. Men, det var enkelt! Videre, av på riktig stasjon, ut i varmen. Hvordan kan det bli så varmt dagen etter en tyfon? Jeg skjønner ikke klimaet her. Igjen trodde vi vi kom til å lete i timesvis for å finne konsertarenaen, men det gikk også på 123. Vi hadde mange timer på oss før dørene skulle åpnes, så vi tuslet rundt i et sinnsykt senter. Taket var malt som en himmel, alle veggene på innsiden var som husene i Roma, så det føltes som å gå på gaten der. Koselig! Må tilbake dit en gang jeg har mer penger med meg.  Woah! Woahwoahwoahwoah! Etter å ha spist litt våget vi oss inn på konsertområdet. Vi var nervøse, ettersom bilettene våre egentlig er ulovlig videresolgt, og vi trodde vi skulle bli stoppet og kastet ut. Men igjen var vi heldige, og slapp inn uten problemer. Vi kjøpte fancypancy fangirlsaker og tuslet videre.  Etter en stund begynte folk å stille seg i kø for å slippe inn. Vi joinet, kom fram til dørene, pulsen var skyhøy (jeg var sykt redd for at de skulle legge merke til at jeg ikke heter Momose Noriko, og kaste meg på hodet ut). De så ikke på billettene i det hele tatt, bare rev i den og dyttet meg videre! Vi var innenfor! Da vi satte oss i salen så vi til vår store glede at plassene være ikke var dårlige i det hele tatt, scenen var rundt og salen liten, så vi så perfekt! Waaa! Det gikk endelig opp for meg at vi var på plass! Så startet alt. Aaaaah, komplett lykke! Vet ikke hvordan jeg skal beskive alt, men det var lys og lyd og band og dansere, tau, ild, pisker (hah!), vann... Og selvfølgelig Ueda! Så søt! Sååå søt! Tror jeg satt hele konserten gjennom med et stoooort glis! Vi satt og viftet med viftene våre i takt med musikken, gliste, lo, hvinet... Det var så gøøøøøy! Jeg vil på konsert i morgen også! OG HAN SÅ OSS! Vi møtte blikket hans da han så opp mot der vi satt! Han så oss! Hahaha! Wawawawawaaaaaaaaaaaaaaa, jeg er så glad nå, weeeeee! Hyper! Skal definitivt se flere konserter her, NEWS skal ha i desember/januar, dit skal vi! Gleder meg! *- - - - - - - -
2 comments
- - - - - - - -*
+ +
18.09.2008 13:21 Jaaa. I går og i dag har vi hatt våre første dager på Josai. Det har bare vært orientering, så jeg vet ennå ikke hvordan det er å studere her. De første timene er i morgen, klokken halv ti - yay. I går var det først velkomstseremoni, en langtrekkelig affære. Rektor (eller styreleder, hun hadde den mest flashy'e drakten) snakket evig lenge - på japansk. Jada. Så var det introduksjoner av alle andre med mindre duppeditter på kappene sine, maaaasse bukking og mer snakking på japansk, før vi fikk en liten pause. Vi fikk utdelt ris: rosa, seig, og med brune klumper som var gudene vet hva. Ikke godt. Etter lunsj ble vi flyttet til ett nytt rom (en av mange forflytninger i løpet av dagen) der vi skulle ta den fryktede prøven. Som var latterlig. Det var avkrysningsprøve, enkelt nok. Problemet var at ALLE fikk samme prøve, de som har studert i ett år, to år, tre år... Så jeg fikk en smule panikk da det plutselig stoppet helt opp for meg, men så lettet igjen da det gikk opp for meg at dette var ting vi aldri hadde hatt om. Så det gikk bra! Etter prøven ble vi flyttet igjen. Nye introduksjoner. Lange introduksjoner. De liker å snakke disse japanerne. Jeg var sliten, trøtt og lei. Vi fikk utdelt masse skjemaer (en annen ting japanerne er glad i), en temmelig heftig bok full av regler eller noe... Den var på japansk, og jeg er ikke dreven nok til å tyde alt i den. Nesten ingenting faktisk. Men så endelig, etter gruppebilde og enda et skifte av klasserom, fikk vi gå. Vi ble kjørt nesten helt fram, deilig. Vi tok et raskt pit-stop i leilighetene for å dumpe alle de tunge bøkene, og gikk ut for å spise. Curry igjen, namnam! Etter middag tok jeg og Tonje en ny tur på Wonder Goo, plukket opp et blad til (enda flere fine bilder og plakater) og en fotobok. Her til lands vet de hvordan de skal pimpe stjernene sine altså. Vi fangirlet litt på verandaen, spilte litt DS, også sluktet jeg rundt tolv. Var utslitt! I dag var det en ny dag med uendelige monologer fra lærerne. I dag hadde jeg seriøst lyst til å fordufte, så kjedelig har jeg ikke hatt det på leeeenge. Vi fikk hjelp til å fylle ut skjemaer, fikk utdelt timeplaner... Det var vel egentlig det, fordelt på nesten seks timer. Gah. Høydepunktet i dag var det lange friminuttet, da vi spiste i kantinen - koster 15 kr for stooor varm lunsj. Woah! -, tuslet litt rundt og bare frydet oss over alt (eller alle) vi kunne se på. Hvis hjernen min dør av å være her kommer i det minste øynene mine til å kose seg. Vi var ferdig halv fem, og fikk endelig utdelt sykler! No more walking! Aaah. Vi syklet hjemmover, stoppet for litt shopping, matinnkjøp og likaness. Veien hjem var definitivt kortere uten å måtte humpe bortover på vonde føtter. Senere i kveld skal vi kose oss med Kanjani8-konserten, weee. Det er så gøy å ha mentaliteten til en fjortiss, hah. By the way... Det er en tyfon på vei, og den skal visst komme hit på lørdag. Nooooooo! Ueda-konserten vår! Jeg vil gå om jeg så må sloss meg gjennom ild! Desverre tenker ikke tog det samme, de stopper å gå om det blir for ille. Crapcrapcrap. Crapcrapcrapcrapcrap! PS: Det er lov å legge igjen en kommentar når dere leser. Vet det bare er nærmeste familie, men det hadde vært hyggelig å høre fra folk. *- - - - - - - -
3 comments
- - - - - - - -*
+ +
16.09.2008 06:19 Jeg er så lei av å skrive kanjier at jeg føler mest for å kverke de dumme kineserne. Hvorfor i all verden må man ha et så avansert skriftspråk? Hva er galt med vår vanlige ABC? Sto opp tidlig i dag, satte meg rett ned for å lese, leste, leste, leste, leste.... Dere skjønner tegninga. Tok noen timer fri for å ta ut penger (det er langt til nærmeste minibank for oss med utenlandsk VISA), stoppet på Wonder Goo (kommer aldri over det navnet) hvor jeg plukket opp Mario Kart til DS'en min, en film og Kanjani8 konsertDVD. Så da klarte vi å bruke penger i dag også. Så sitter jeg her igjen da, med nest siste kapittel med kanjier og en haug av gloser som bare venter på å få drepe meg. Sukk. Hadde det det ikke vært for den dumme prøven vår hadde jeg kost meg skikkelig nå, tempraturen er endelig normal - selv om det var dødsklamt tidligere i dag - har ikke noe viktig jeg MÅ kjøpe lenger... Hater prøver. Den skal forresten ikke telle på noen som helst måte, bare måle hvilket nivå jeg ligger på, men jeg vil ikke fremstå som en komplett retard heller liksom, så da blir det pugging. Må bare passe meg så lærerne ikke tror jeg er en vidunderlev, for jeg tror ikke jeg hadde overlevd lenge om de snakker 'ekspert japansk' til meg helt fra starten. Også, japanerne må være glade i harde overflater. Madrassen min er en murstein - det går bra å ligge på den helt til jeg snur meg på siden og kjenner hoftebenet bli knust -, den lille stolen min er steinhard, puten som fulgte med sengen er steinhard - jeg kjøpte ny, og bruker den gamle til å sitte på når jeg er ute på verandaen. Ikke det at den hjelper fryktelig mye, har aldri hatt så vondt i halebenet som jeg har nå. tror aldri jeg kommer til å gå normalt igjen. Jeg har lagt merke til at de fleste japanske guttene har en veldig spesiell gange - de ser nesten litt hjulbeinte ut - så min teori er at de har sittet for lenge på disse harde gulvene. Får vel gå tilbake til lesingen. Sukk. *- - - - - - - -
0 comments
- - - - - - - -*
+ +
15.09.2008 10:11 De siste dagene har det manglet ting å blogge om... Jeg har for det meste daffet rundt, ryddet i leiligheten og prøvd å lese til vår Placement Test (som ikke skal bety noe, men jeg hater å gjøre det dårlig på prøver), men det siste er vanskelig ettersom det er så vanvittig mye annet jeg heller vil gjøre. Terping av gloser og kanji er noe av det kjedeligste jeg kan tenke meg, sukk. I dag tok vi en liten pause og trasket langt bortover hovedgata, til et stort elektromarked kalt KS. Der plukket jeg opp rettetang, krølltang (de jeg hadde med hjemmefra fungerer ikke her, irriterende) og strykejern. Tilsammen ble det rundt 400 kr, woah! Billig her! Myten om at Japan er dyrt er herved knust. Har regnet meg fram til at siden jeg kom har jeg brukt ca 6000 kr, men mesteparten har gått med til konsertbillet, registreringsavgift, og nødvendigheter til leiligheten. Så er det litt klær og mat, så tilsammen har det ikke vært mye sløsing. Tror ikke jeg kommer til å strande økonomisk liksom. I dag overførte jeg også all husleie og det jeg har satt av til mobilregning til egen konto, så jeg ikke skulle finne på å shoppe bort de pengene :P Planlegging ftw! Kom over noe litt morsomt i dag; på super'n borti gata selger de TINE Ridderost. Hvor sykt er ikke det? Så til og med ut som om det var en del som hadde plukket opp noen. Hm. Det hadde jeg ikke forventet. Litt hjemmekoslig ble det også da vi fant en ESSO rett rundt hjørnet, akkurat som hjemme! På lørdag tok en stor gruppe av oss - pluss en av japanerne som bor her - turen til karaoken, der vi moret oss stort med deres tilbud om 'drikk så mye du vil gratis'. Fem timer med drinker og synging ble nok for meg, så klokken halv fem var det bare å kollapse i sengen.  Må bare vise fram den gigantiske billen som har bosatt seg foran døren til Tonje. Tror hun kalte den Arthur. Han er søt i forhold til det som vistnok kan dukke opp her. Gruer meg til den dagen jeg våkner opp meg en knyttnevestor edderkopp på nesen.  Og så har vi konsertbilletten min. Aaaaaah, som jeg gleder meg! Bare fem dager igjen! Unnskyld meg mens jeg har et fangirlmoment: WAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAH!  ...og til slutt et eksempel på de rare navnene japanerne gir butikkene sine: Det oransje skiltet leses 'dikku', og ettersom det står i katakana er det et låneord. Det nærmeste engelske ordet er, vel dere kan vel prøve å tenke dere fram til det... Jeg lurer virkelig på hva de selger der. *- - - - - - - -
0 comments
- - - - - - - -*
+ Tokyo! +
12.09.2008 16:24  I dag tok vi den lange turen inn til Tokyo, nærmere bestemt Harajuku - stedet for billig shopping og spesielle klær. Det var ikke merkbart billig, men jeg kjøpte en veske og en topp, pluss utallige dingledangler til mobilen (er visst et must i Japan, og det gjør meg ingenting!). Harajuku er også berømt for sine mange idolbuttiker, og Tonje og jeg var innom tre stykker der vi gående å stirre på alle bildene av våre favoritter. Det var å mange jeg vil kjøpe med meg hjem! Er sikker på at jeg kommer til å blakk emeg etterhvert. :P I den siste butikken vi var vi kom vi over et stort display med konsertbilletter. Til Uedas solokonsert, den vi har siklet etter å dra på! Etter ett par sekunders tenktid kjøpte vi to stykker til 450 kr hver. ikke dårlig! Er nok ikke de beste plassene, men OMG! Neste lørdag skal jeg på konseeert! Tokyo er - hold dere fast - stappfullt av mennesker, selv på fredag dagtid. Fikk nesten litt klautrofobi, men flere mennesker betyr også flere ikke-helt-vondt-for-øyet-gutter å se på. (Ja, jeg har en forkjørlighet for japanske menn.) Vi koste oss! Vi spiste pannekaker med iskrem, namnam, og trasket rundt til føttene våre ville dette av. Så var det å ta toget hjem, i det jeg mistenker var rushtid, for det var fullt på togene! På et av togene - som vi heldigvis ikke skulle på - sto folk nesten med nesen mellom dørene liksom... Glad jeg ikke bor på et sted med så mange mennesker!  På vei hjem til leilighetene stoppet vi for å kjøpe mat og spise middag. Vi gikk på en resturant vi har vært på før, hvor maten var god og ting gikk fort, men i dag virket det som om de hadde skrudd på anti-utlendinger-funksjonen sin. Det tok en halv time fra vi satte oss til vi fikk bestillt (jeg sverger, de unngikk bordet vårt som pesten) og 20 minutter til før maten kom. Hmph. Jeg hater å vente. Ellers må jeg bare unnskylde at det ikke er noen bilder her ennå. Jeg har ikke kamera annet enn de på mobilene, men de fleste bildene herfra er på den japanske, som jeg ikke har satt meg inn i overføringsprosessen ennå. Så det kommer. Håper jeg. *- - - - - - - -
0 comments
- - - - - - - -*
+ +
11.09.2008 10:30 Aaaah, karaoke var gøy! Jeg og Tonje skal tilbake i kveld for å øve oss på alle Johnny's-sangene, to timer i går var langt fra nok! Jeg var i himmelen! Så stort utvalg av sanger skal man lete lenge etter, aaaah. Vi skal rocke karaokestedet etterhvert! Pass dere japanere! Eller har jeg skaffet meg en søt liten japansk mobil, hvit og grønn med lys og alle slags dubbeditter. Kommer nok til å ta en stund før jeg blir vant til den, og finner ut hva alle tingene er, men jeg elsker den! Vi handlet på en svææær butikk ved navn Wonder Goo (go figure...) der de hadde hylle på hylle med mobiler, blader, mangaer, bøker, CDer, filmer, spill... ALT! Jeg kjøpte en DS så jeg kan bruke mitt lille kanjiordbokspill, et idolblad stappfullt av bilder av mine elskede Johnny's og mobilen der. Shopping makes me happy! Senere gikk vi til skolen (det er temmelig langt å gå.. Jeg gleder meg til vi får sykler) der vi bestilte internett til leilighetene (så langt sitter vi ute på trappene med laptoppene våre, det er det eneste stedet det er tilgang til nett :P) og betale registreringsavgiften (30.000 Yen... Jeg føler meg styrtrik hver gang jeg gir fra meg så store beløp... Før jeg kommer på at det bare er 1500 kr). Vi tok toget tilbake til leilighetene - det er bare ett stopp, så kommer nok til å ta det til skolen ett par ganger, bare jeg klarer å tyde tidstabellen... Vi bor ikke akkurat i verdens navle, og toget går bare to eller en gang i timen - og stoppet på Sunpai, et stort senter med nesten alt man trenger. Der kjøpte jeg nødvendigheter til leiligheten, litt mat, og ellers bare tittet på alt det finurlige rundt meg. Ble temmelig sliten av å vandre rundt hele dagen, så det var deilig å komme hjem, ta en dusj, spise litt onigiri og se på TV en stund. Jeg gjorde mitt første internettbesøk siden jeg kom, som jeg har savnet nettet! Og det hadde bare gått tre dager! Snakket med Amelia på MSN (lover jeg skal ha videsamtale med deg med en gang jeg har internett INNE) og bare slapet av. Rundt ni gikk Tonje, Anne Marie og jeg rundt hjørnet for å få oss litt middag. Vi spiste Tonkatsu - panert svinekjøtt som friteres - og herregud så godt det var! Kommer nok til å spise mye av det de neste månedene! Maten er er sykt billig i forhold til hjemme, en ganke stor porsjon har kostet oss mellom 19 og 60 kroner. Sinnsykt! Senere gikk vi til nærmeste karaokested, der vi som sagt storkoste oss. Kom hjem rundt halv ett, bladde litt i idolbladet mitt og sovnet. Ble røsket ut av halvsøvnen min rundt ti, da noen menn fra Josai ringte på dørene i hele leilighetskomplekset for å fortelle at småtingene våre endelig hadde kommet. Så nå kan jeg lage mat og vaske, woohoo. Nevermind at jeg ikke aner hvordan man bruker ingrediensene her da... I dag har vi shoppet på noen butikker på veien til skolen, meget handy. De har faktisk et stort utvalg klær som er løse nok til at vi som ikke veier 40 kg kan passe inn i noe. Jeg kjøpte en topp, en kjole og søte sokker. ^^ Mistenker at jeg så et tyfonvarsel på TV... Hvilket skremmer meg litt. Det blåser en del i dag, og det har regnet litt, så er ikke umulig at det skjer noe, men jeg vil ikke oppleve en tyfon allerede nå! Må bare legge til at folk her er ekstremt pene. Ikke alle, men flertallet. Vet nesten ikke hvor jeg skal feste blikket lenger... :P *- - - - - - - -
1 comments
- - - - - - - -*
+ På plass i Japan! +
10.09.2008 13:39 Dag to i Japan er definitivt bedre en den første dagen... Da vi landet i går morges - rundt åtte lokal tid - var jeg trøtt og følte meg som noe som hadde kommet opp fra kloakken. Jeg fikk ikke sove på flyet, det var for varmt og trangt, den eneste filmen jeg ville se var ferdig seks/syv timer før vi skulle lande (vi hadde ikke individuelle skjermer, så kunne ikke velge fritt) og unerholdningen etter det var heller stusselig... Jeg gikk lei av å høre på musikk, bladde ferdig i bladet mitt... Kort sagt, jeg holdt på å dø av kjedsomhet halvveis... Etter at vi hadde landet var det gjennom immigration control, men kø som strakk laaaaaaaangt bakover, der vi måtte levere våre fancy skolekort, og diverse papirer. Så hentet vi bagasje og gikk ut for å møte utsendelsen fra Josai. Fjerdeårsstudenten Yuuko ventet på oss og snakket i vei på japansk - første gang det gikk opp for meg hvor rusten jeg har blitt over sommeren. Vi var slitne alle sammen, og ville helst rett til leilighetene for å ta en dusj og sove, men vi ble kjørt rett til skolen der vi fyllte ut flere skjemaer og fikk nøkler til leilighetene. Jeg bor på J heights (eller J haitsu hvis vi tar det på japansk)i leilighet B-205. Etter dette ble vi shippet avgårde til rådhuset der vi skulle registrere oss og søke om 'utlendingskort', noe som tok minst fire timer, og som føltes som en eeeevighet. Hvor treigt kan ting gå?!? Vi holdt på å kollapse i ventestolene våre, det var varmt og klamt, jeg hadde ikke sovet på ett døgn, ikke gått på do på omtrent like lenge, ikke spist siden flyturen... Det var helt grusomt. Men vi overlevde, og ble kjørt videre til leiligetene. Leiligheten er stor i forhold til e norsk hybel, jeg har eget bad - delt inn i do, dusj/badekar - lite kjøkken i gangen (uten noe å lage mat med, men vi ble fortalt at det kommer etterhvert) med mikro, vaskemaskin og kjøleskap. Så hovedrommet med seng og et bittelite bord, og TV, yay! Har ikke sett så mye på den ennå, men er morsomt å ha! Internett har vi ikke ennå, men jeg besstilte i dag, så det dukker opp om noen uker. Med en gang vi kom til leilighetene ble vi introdusert for to japanske studenter som ville følge oss til butikken. Ettersom jeg var trøtt som f*** var jeg ikke velsig pratsom, og det ble en del lost in translation-episoder, men vi klarte oss sånn halvveis :P Etter en kort handletur (kjøpte litt mat, vaskepulver, shampoo og sånt) var det nesten så jeg bare la meg ned på bakken, så vi tuslet hjem. Fikk litt dårlig samvittighet ovenfor guidene våre, men jeg håper de skjønner at en sånn dag ikke er den man er mest sosial på... Vel hjemme tok jeg en dusj og la meg til å sove ett par timer. Da kom hjemlengselen... Alt virket helt håpløst, og jeg tenkte seriøst på å sette meg på neste fly hjem... Etter å ha sover gikk det bedre. Vi gikk ut og spiste curry (kjempegodt, og kjempebillig!) og rett hjem igjen. Der sov jeg som en stein til klokken ti i dag. Fortellingen om i dag kommer i neste innlegg!Nå skal vi ut og spise og karaokere! *- - - - - - - -
0 comments
- - - - - - - -*
+ Reisenervene melder seg +
07.09.2008 16:11 Så sitter jeg her da... På rommet mitt som ikke lenger føles som mitt, bare kaldt og bart, med kofferter rundt meg. I morgen drar jeg, og blir borte i fem måneder. Det har ikke helt sunket inn, men hver gang jeg tenker på det slår det meg hvor lenge jeg skal være borte fra alle de jeg er mest glad i. Det er litt vanskelig, sukk. Jeg hadde bursdag på fredag, og i går var jeg ute med vennene mine på en kombinert avskjeds/bursdagsfeiring. Jeg hadde gruet med til den dagen i flere uker, for jeg kjenner meg selv og visste at det kom til å bli stygt. Og det ble det. Ting gikk fint helt til folk skulle dra hjem... Da kom de første tårene. Det ble bare verre og verre, og endte med at jeg og Ingrid ble sittende ute og hikste før vi kapret en taxi og kom oss hjem. Det ble den tristeste drosjeturen jeg noensinne har tatt. :( Jeg gruer meg fortsatt, men ting er ikke like ille i dag - takk og lov. Jeg har pakket ferdig - det gikk sjokkerende lett når jeg først kom i gang. Det eneste som gjenstår nå er en siste familiemiddag og 'kvalitetstid' før jeg skal sove, stå opp, og sette kursen mot Gardemoen. Hvor det blir nok en avskjedsscene... Gruer meg fryktelig til å si hadet til familien, kanskje mest til lillesøsteren min som skal være med til flyplassen. Tviler på at jeg kommer til å innse at jeg faktisk har flyttet til Japan før det har gått en måneds tid og jeg er fullt i gang med studiene... I mitt hode er dette fortsatt bare en lang ferie. *- - - - - - - -
0 comments
- - - - - - - -*
|